På skive

TAKASE / VON SCHLIPPENBACH

«So Long, Eric! Homage to Eric Dolphy»
INTAKT CD 239

Altsaksofonisten og bassklarinettisten Eric Dolphy var en av de viktigste jazzmusikerne på 60-tallet. Pianistekteparet Alexander von Schlippenbach og Aki Takase har gjennom årene gjort en rekke forskjellige hyllestplater og –konserter. Von Schlippenbach har bl.a. gjort alle låtene av Thelonious Monk, både på plate og konsert.

Når man så skal hylle Eric Dolphy med konsert og plateinnspilling, inviterer man like godt kremen av frilynte jazzmusikere fra nærområdet, og det er litt av et lag man har stablet på beina for denne forestillingen. Ved siden av de to pianistene, møter vi vibrafonisten Karl Berger, bassklarinettisten Rudi Mahall, tenorsaksofonisten Tobias Delius, altsaksofonisten Henrik Walsdorff, trompeteren Axel Dörner, trombonisten Nils Wogram, bassistene Wilbert de Joode og Antonio Borghini og trommeslagerne Han Bennink og Heinrich Köbberling.

Dette er blitt en verdig hyllest til musikeren og kunstneren Eric Dolphy. Jeg er sikker på at han, da platen ble innspilt, tok seg en pause fra de himmelske jam sessionene, satt seg rolig tilbake på den lille skyen sin, og koste seg gjennom de neste 68 minuttene innspillingen varer.

Det blir feil å trekke fram noen av musikerne i en slik setting. Her fungerer alle som et kollektiv hvor alle lytter med store ører til hverandre (og de to kapellmesterne). Men det er nesten umulig å ikke følge bassklarinettisten Rudi Mahal med ekstra store ører. Hør bare hans spill på «17 West»! Strålende! Han fikser Dolphy-frasene på en fremragende måte, og sammen med Takase gjør de denne låta til en perle. Morsomt er det også å høre trombonisten Nils Wogram i en slik setting, et godt stykke unna der han oppholder seg til daglig.

Musikken er nok tatt noen skritt framover i tid fra Dolphys dager, men det er også slik det skal være. Vi får låter Dolphy i sin tid sto ansvarlig for, og alt er gjort med stor respekt. Det åpner med «Les», deretter følger perlene på en lang snor; «Hat and Beard», «The Prophet», «17 West», «Serene», «Miss Ann», «Something Sweet, Something Tender» og «Out There», før de runder av med Dolphys kanskje mest kjente låt, «Out To Lunch».

Alt er gjort på en strålende måte. Arrangementene er gjort av Von Schlippenbach og fru Takase, og på de fleste låtene deltar hele gjengen, med unntak av «17 West», som gjøres på duo mellom Aki Takase og Rudi Mahall og «Serene» med Dörner, Walsdorff, Delius, Mahal og Wogram. Det er med på å gjøre plata enda mer interessant og variert.

Dette en innspilling jeg gjerne skulle sett i levende live. Slik musikk gjør seg alltid best i et klubblokale. Så da er det vel bare å oppfordre klubb- og festivalarrangørene til å gjøre jobben sin å få denne samlingen europeere på en klubb eller festival i nærheten!

Jan Granlie

Karl Berger (vib), Rudi Mahall (bcl, cl), Tobias Delius (ts), Henrik Walsdorff (as), Axel Dörner (tp), Nils Wogram (tb), Wilbert de Joode (b), Antonio Borghini (b), Han Bennink (dr), Heinrich Köbberling (dr), Aki Takase (p, arr), Alexander von Schlippenbach (p, arr)