På skive

TEAM HEGDAL

«Vol 3»
PARTICULAR RECORDINGS P!6CD

Den norske saksofonisten Eirik Hegdal er en musiker, som ved siden av sitt virke på «jazzlinja» ved NTNU i Trondheim, også er en mye brukt saksofonist i diverse heftige jazzprosjekter. Han er en viktig del av Tronheim Jazzorkester, noe som spesielt manifisterte seg i et strålende samarbeid med Joshua Redman.

I Team Hegdal har han samlet en gjeng musikere som har hatt lyst til å fremføre og utvikle Hegdals komposisjoner i en lystig atmosfære, som fra første tone på deres tredje produksjon syder og koker av pur glede. I presseskrivet står det at Team Hegdal er Eiriks kompositoriske lekestue i småformat, noe vi godt kan forstå etter å ha hørt gjennom «Vol 3» noen ganger.

Det starter med låta «Swing», som godt kunne ha vært skrevet av Fletcher Henderson på 30.tallet. Men når de enkelte musikere tar tak i låta og spiller soloer, så er vi umiddelbart på plass i 2015. Bassist Ole Morten Vågan og kapellmesteren bidrar sterkt til at dette er 2015, og vel så det.
«Around Noon» er en litt intrikat komposisjon, som krever mye av musikerne, men denne gjengen har felles mål for øye, og det swinger kraftig, også i partiet hvor Hegdal og Vågan improviserer relativt fritt over melodien.

Og slik fortsetter det. I «Extracts Part 2», er det klarinettene som dominerer og vi får en morsom, litt kammermusikalsk stund. «Extracts Part 1» er neste, en låt som kompositorisk ligger i nærheten av forrige låt, men med en mørkere og tøffere instrumentering. I tillegg får vi en strålende pianosolo fra platas «svenske gjest», Oscar Grönberg, som setter skapet på plass.

Deretter får vi beviser på hvor stor inspirasjon pianisten Thelonious Monk har hatt på Hegdals virke som musiker og komponist. Bare titlene sier mer enn nok. «More Monk Measurements», «Monkholmen», «Moldus» og «State of Monk». Innomellom får vi låten «La Linea» – sannsynligvis oppkalt etter den italienske tegnefilmfiguren.

Men det er ikke bare de Monk-relaterte titlene som fører oss mot den salige pianisten. I «More Monk Measurements» ligger hele Monks tankegang som bakgrunn for det rytmiske, og ikke minst tilnærmingen fra musikerne. Vi merker oss Vågans heftige trommespill og Rolighetens friske bassklarinettspill som plusser i margen.

«Monkholmen» er en omskriving av Munkholmen, som ligger som en friluftsperle i fjorden utenfor Trondheim. Og det hviler en slags ro og «solnedgangsfølelse» over komposisjonen, hvor Hegdals altsaksofon ruver i landskapet.

«La Linea» er som en tegnefilm. Saksofonene boltrer seg over et dønn solid og morsomt komp med Grönberg, Vågan og Nilssen, og det er bare å lene seg tilbake i godstolen og nyte. Hør bare på Rolighetens bassklarinettsolo! Mesterlig!

I «Moldus raser de videre i skikkelig Monk-tradisjon, men med Hegdals klare fingeravtrykk på toppen, før de runder av med «State of Monk», som mer virker som et ekstranummer, hvor man tar det helt ned og runder av på en verdig måte.

Når jeg hører denne musikken, så er det ikke bare Thelonious Monk som dukker opp i bakhodet. Jeg får også en slags Henry Threadgill & Air-følelse når jeg hører denne musikken. Selv om AIR var en trio, så føler jeg et nært slektskap i det at man hele tiden har swingmusikken i ryggmargen når man utøver denne musikken. Selv om det (nesten) hele veien er svært oppdatert og tidsriktig musikk vi får høre.
I det hele tatt er tredjeskjæringen av Team Hegdal blitt et helstøpt og flott album. Hegdal har klart å både gi musikerne krevende oppgaver, samtidig som han har klart å beholde humoren i musikken og at de andre musikerne gleder seg over å få spille den. Et strålende album!

Jan Granlie

Eirik Hegdal (as, bs, cl), André Roligheten (ts, bcl), Oscar Grönberg (p), Ole Morten Vågan (b), Gard Nilssen (dr)