Thad Jones/Mel Lewis Orchestra var faste musikere på New York-klubben Village Vanguard hver mandag i en årrekke. Og det var heller ikke et sammenraska band trompeteren Thad Jones og trommeslageren Mel Lewis stablet på beina hver mandag. Da var det fest på Village Vanguard!
Å presentere et såpass sterkt band på den lille klubben på mandager var på mange måter den eneste måten å få det til på. Mandager var mange av de stedene disse musikerne spilte til daglig, spesielt teatrene, stengt, og hva skal en jazzmusiker som spiller hele uken gjøre når han har en fridag? Sitte hjemme i leiligheten og nyte livet? Nei, han må ut og spille!
Dette bandet, som etter hvert ble helt spesielt samspilt, satte standarden for moderne, inovativ, swingende stobandjazz. De skaper en ytterst smittende energi i lokalet, som etter 50 år nesten oppleves fysisk.
Vi hører Thad Jones svært innovative arrangementer av de velvalgte komposisjonene, vi får fantastiske soloer og mye strålende ensemblespill.
Jones selv er innpisker og bandleder, og hele veien signaliserer han, vinker, roper og klapper, og er helt oppe i musikken gjennom alle 17 sporene på de to CDene.
CD1 er innspilt den 7. februar 1966, og starter med Jones «Back Bone», ei låt som varer i drøyt 13 minutter med strålende soloer av bl.a. ventilbasunisten Bob Brookmeyer og pianisten Hank Jones, og standarden er satt!
Det fortsetter med «All My Yesterdays», en fortjent ballade etter kjører på førstelåta. Her får vi fint solospill av trompeteren Jimmy Owens og tenorsaksofonisten Joe Farrell, før det braker løs igjen med Jones-låtene «Big Dipper», «Mornin’ Reverend», «The Little Pixie» og en alternativ versjon av «Big Dipper». Vi får strålende ensemblespill, og fine solistprestasjoner fra Jerome Richardson (as), Jimmy Nottingham (tp), Richard Davis (b), Hank Jones (p) og Thad Jones (tp). Stemningen er hele veien nesten i overkant hyggelig, og Jones innpisking smitter over på de andre musikerne, som etter hvert deltar mer og mer i heiaropene, og det hele er en fest – åsså på en mandag!
På førsteCDen var alle komposisjonene gjort av Thad Jones, mens han deler litt på jobben på CD2. Den er innspilt den 21. mars samme år, og flere av musikerne er de samme, men vi får også hilde på noen nye råtasser i bandet.
Det åpner med Jones mid-tempo-låt «Low Down» hvor Jones selv er trompetsolist, i en stil som ligger tett opp mot Dizzy Gillespie, og det lyser glede og entusiasme ut av høgtalerne.
Deretter går man over i «Lover Man (Oh Where Can You Be?)» med Joe Farell som solist på tenorsaksofon. Nå er vel ikke akkurat undertegnede verdens største Joe Farrell-fan, noe som skyldes hans litt tynne og upersonlige tone. Men har leverer det han skal her, før de går over i «Ah, That’s Freedom», skrevet av Henry William Jones, eller Hank Jones blant jazzvenner. Han åpner låta med en fin og lett pianointro, før hele bandet kommer fint inn og vi får en trombonesolo av godt merke av Tom McIntosh.
Deretter følger Jones sin låt «Don’t Ever Leave Me», standarden «Willow Weep For Me» i en original versjon med fine soloer av Thad Jones og Tom McIntosh, og Jones’ «Mean What You Say», før de runder av med Jones’ «Once Around», hvor vi også får stifte bekjentskap med solistene Bill Berry (tp) og Pepper Adams (bs), i en typisk Thad Jones-låt, som var med på å skape storbandhistorie i etter.
Denne dobleCDen er rett og slett blitt en historisk perle. Den bør bli pensum hos enhver storbandmusiker verden over, og bør nytes av alle med en viss sans for god jazzmusikk. Og spill den høyt! La naboer være naboer, og klin til! For det har denne musikken fortjent. Og å høre dette på den lille klubben Village Vanguard må ha vært en gedigen opplevelse!
Jan Granlie
Thad Jones (tp, flh), Jimmy Nottingham (tp) Snooky Young (tp), Danny Stiles (tp), Jimmy Owens (tp), Bill Berry (tp), Bob Brookmeyer (vtb), Tom Mcintosh (tb), Garnett Brown (tb), Cliff Heather (tb), Jack Rains (tb), Jerome Richardson (as, cl, fl), Jerry Dodgion (as, cl, fl), Joe Farrell (ts, cl, fl), Eddie Daniels (ts, cl), Marc «Doc» Holladay (bs) Pepper Adams (bs), Hank Jones (p), Sam Herman (g), Richard Davis (b), Mel Lewis (dr)
