Det 10-musikeres elektroakustiske ensemblet The Black Nothing og komponisten Anders Filipsen har nå gitt ut sitt nye og fjerde albummet verket Midt i en Fremtid. Verket er dypt personlig: Gjennom musikk og tekst uttrykker det de eksistensielle og emosjonelle opplevelsene som oppstår når noen i nærheten får diagnosen Alzheimers sykdom. Som Anders Filipsen beskriver tiden han tilbrakte med faren sin: «Dette albumet er lyden av en tid da det som en gang var, sluttet å være, og noe nytt dukket opp. Det er en kjærligheyssang til øyeblikkene vi deler nå – midt i alt som har forsvunnet».
Ensemblet består av vokalisten Qarin Wikström, trompeteren Emil Jensen, klarinettisten og altsaksofonisten Carolyn Goodwyn, altsaksofonisten, klarinettisten og fløytisten Jeppe Højgaard, cellisten Soma Allpass, cellisten og bassisten Nils Bo Davidsen, Mads Emil Nielsen på elektronikk, perkusjonisten Victor Dybbroe, trommeslageren Bjørn Heebøl og Anders Filispsen som komponist, som også trakterer synthesizer. Dette er musikere mange kjenner fra prosjekter som Girls in Airports, Nils Skousen, The Savage Rose, Copenhagen Clarinet Choir, Bisse, Sekten og en rekke andre prosjekter.
Anders Filipsen er en dansk komponist, musiker og lydkunstner. Han arbeider i skjæringspunktet mellom akustikk og elektronisk/manipulert lyd. Han har laget plater for både små og store ensembler, og har som komponist laget lydspor for filmer, utstillinger og forestillinger. Har har jobbet og spilt med blant andre John Tchicai, Kresten Osgood, Sofia Jernberg, Ane Trolle, Marc Lohr, Rumpistol, Stefan Pasborg, Liudas Mockunas, Søren Kjærgaard, Lennart Ginman og grupper som Travelling Tribes, Lydkollektivet NEWCLEAR, New Kids, The Firebirds, TEETH, AFT, Kresten Osgood Trio (KO3) og The hOpening.
På dette prosjektet får vi 10 komposisjoner, og det hele er innspilt i Taverna Centrale i København i februar 2025.
Dette er, som det sies i presseomtalen, et verk i 10 deler hvor musikken tar oss i et et landskap som kombinerer improvisasjon (selv om det er relativt lite av det), nyere, klassisk musikk og moderne jazz. Og grunnen til at jazz er med, tror jeg kommer av at de fleste medvirkende musikerne, til daglig, befinner seg innenfor den moderne jazzen og improvisasjonsmusikken, selv om flere av dem leverer en og annen utmerket solo, pluss at vi får noen spennende, kollektive sekvenser som gjør utgivelsen spennende.
Nå Filipsen snakker om at verket handler om å miste en annen person inn i den forferdelige Alzheimer-verdenen, så synes jeg han presenterer det på en utmerket måte. Det vokale heller av og til over mot det den danske vokalisten Kira Skou holder på med, men med Wikströms særegne stemmebruk. Og innimellom synes jeg verket ligner på noen av de større verkene vi har hørt fra den estiske og København-boende altsaksofonisten. Ensemblespillet er fint, uten at altfor mye improviseres, men hvor de følger Filipsens instruksjoner godt. Men der hvor det åpnes for improvisasjoner, legger jeg merke til både Goodwyns fine klarinettspill og Jensens trompet.
Filipsen har skrevet et verk som er spennende, interessant, og hvor han på en fin måte forteller musikalsk om hvordan Alzheimer-sykdommen rammer.
Jan Granlie
Qarin Wikström (vocals, effects), Emil Jensen (trumpet, effects), Carolyn Goodwyn (clarinet, alto saxophone), Jeppe Højgaard (alto saxophone, clarinet, flute), Soma Allpass (cello), Nils Bo Davidsen (cello, double bass), Mads Emil Nielsen (electronics), Victor Dybbroe (percussion), Bjørn Heebøl (drums), Anders Filispsen (synthesizer, compositions)
