På skive

THE HEAT DEATH

«The Glen Miller Sessions»
CLEAN FEED CF460CD

Det portugisiske plateselskapet Clean Feed, har gjennom årene klart å utgi det meste av det beste av kreativ jazzmusikk fra «det höga nord». Og nå kommer de med et slags stjerneprosjekt, likegodt som en trippel-utgivelse med ytterst frittgående musikere fra Norge og Sverige.

I The Heat Death møter vi den norske saksofonisten Kjetil Møster med landsmennene Ola Høyer (bass) og Dag Erik Knedal Andersen (trommer), sammen med den svenske saksofonisten og fløytisten Martin Küchen og trombonisten Mats Äleklint. Sammen serverer de noe som nærmest kan betraktes som en lang suite (eller tre av slaget), hvor hovedelementet er den firedelte saken «Myriads of Space», pluss at vi får fem andre «strekk» som er godt flettet inn i «hovedverket». Jeg vet ikke om det er tenkt slik, og det spiller for så vidt heller ingen rolle. Det viktigste er at vi får tre plater med relativt fri improvisasjon, med noen av de tøffeste gutta i klassen.

Alle musikerne bidrar med sine særegenheter. Äleklint med en råhet i trombonespillet som man nesten må til Ray Anderson for å finne noe i nærheten av, Møster med kraftig og «sen»-Coltrane-inspirert tenorsaksofonspill, dog adskillige friere enn det meste Coltrane gjorde, Küchen som den lekne på alt-, sopran- og sopraninosaksofon, og bak det hele en solid og hardt arbeidende Høyer og Knedal Andersen med sitt helt særegne og originale trommespill. Han kunne kommet unna med å hive seg på energien til kolleger som Paal Nilssen-Love eller Gard Nilssen, men det gjør han ikke. Jo, det er mye energi her også, men på en helt annen måte enn de to nevnte.

Og hele veien er det vanvittig energi i det de fremfører. Blåserne i front pusher hverandre som rovdyr på jakt, mens «kompet» henger på så godt de kan, og sparker blåserne bak, så det hele raser av gårde som en 30 kilometer for damer i OL, med Bjørgen og Kalla i knepen ledelsen, med hovedfeltet halsende bak.

Men det er ikke «full rulle» hele veien. I åpningen på de fleste låtene starter de litt nede, før de, på mesterlig vis, bygger opp låtene, Som nesten hele veien ender i et solid bikkjeslagsmål (og en spurt) man bare må elske.

Dette er blitt nok en energibombe fra et norsk/svensk samarbeid. Og et samarbeid vi håper ikke blir med denne innspillingen, men at klubber og festiver rundt om i hele verden booker denne gjengen med frittgående musikere på høyoktan.

Jan Granlie

Kjetil Møster (ts, cl), Martin Küchen (as, ss, sporaninos, fl), Mats Äleklint (tb), Ola Høyer (b), Dag Erik Knedal Andersen (dr)