På skive

THE WAY OUT

«Yes We Are»
INSULAMUSIC 18

Poeten, skribenten, komponisten, saksofonisten og bohemen Torsten Sehested Høeg, eller Dane TS Høeg, eller bare TS eller Torsten, er en oer konsertanmelder i danske JazzSpecial, samtidig som han fra tid til annen kommer med plateprosjekter som setter mesteparten av det danske jazzliv solid på sidelinjen, ikke minst på grunn av sin energi og vitalitet både i væremåte og i sitt spill.

Han har utgitt ei røys med plater, både rene musikalske prosjekter og dikt med musikk, gjerne i samarbeid med andre poeter, og han går aldri av veien for å stille seg på en scene, enten for å inn-annonsere en konsert eller å spille, forberedt eller ikke.

Sammen med «verdens lengste saksofonist», Mads Egetoft og radarparet «two» bestående av bassist Jonathan Aardestrup og trommeslageren Jens Lopes utgjør han kvartetten The Way Out, som nå er ute med sitt tredje album, etter «The Way Out» (CD, 2008) og «We Are You» (LP, 2014), og som den forrige innspillingen er denne også kun på LP, må vite. Og de har klart å presse inn hele 14 låter på de to sidene på denne praktfulle innspillingen.

Det har tatt sin tid å få platen utgitt. Musikken ble innspilt i studio 22a i Vanløse i 2014, remikset i 2017 og mastret i 2019. Men nå er endelig platen her, og for den som kjenner til Høegs musikk fra tidligere, så får man mer enn godt nok med påfyll av musikalsk energi og vitalitet på «Yes We Are».

Låtene er i en tradisjon etter den sør-afrikanske bølgen som fulgte flere av landets musikere etter at de rømte fra apartheid-regime for en del år siden, da mange fant veien til England. Låtene er skrevet av Høeg, Lopes og Aardestrup, mens noen er skrevet av hva man kaller «two», som vi tolker å være Aardestrup og Lopes i fellesskap. Men musikken skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre i uttrykk. Det kan virke som de fire er relativt samstemte i hvilken musikalsk retning de vil gå. Mye kan høres ut som det er inspirert av en av Høegs forbilder, altsaksofonisten Albert Ayler og flere av de musikerne som markerte seg i New York på 60-tallet, så som The Contemporary Five, New York Art Quartet og andre mer eller mindre frittgående herligheter, men mest av alt er det den sør-afrikanske inspirasjonen som lyser mest gjennom. Og hele veien er det en vitalitet og et trøkk i kvartetten som bør, og skal, oppleves live. For kvartetten er en fryd å oppleve på scenen, ikke minst på grunn av Høegs utrolige scenesjarm. Og for den som oppholder seg i København den 27. september, er det bare å møte opp på den lille kjellerbula Bobuska ved Nørreport kl. 17:00, for da er det releaseparty for platen.

Samspillet mellom de fire musikerne er nesten sømløst. De to saksofonistene henholdsvis på alt- og tenorsaksofon, duellerer, samarbeider og «leker» med hverandre på en måte som gir et relativt løst, men hele tiden kontrollert uttrykk. Og de to «siamestiske tvillingene», Aardestrup og Lopes, holder full kontroll og kok i de bakre rekker, på en slik måte at det bare er å «peise på» for Høeg og Egetoft.

Og har du ikke mulighet til å være tilstede på Bobuska den 27. september for å oppleve kvartettet live, dukker de opp på Insula Music på Blågaards Plads på Nørrebro dagen etter (som kanskje det siste som skjer i den ytterst spennende og sjarmerende plateforretningen, som i noen år har konkurrert sterkt om å være en av verdens minste). Og passer heller ikke det, er det bare å mase lenge og innstendig på din platepusher, så kan de sikkert skaffe vinylen. For mer energisk og drivende, moderne jazzmusikk har du ikke hørt siden Chris McGregor, The Blue Notes, Dudu Pukwana, Johnny Dyani og noen av de andre sør-afrikanske musikerne som emigrerte nordover.

En solid fest av en plate!

Jan Granlie

TS Høeg (as), Mads Egetoft (ts), Jonathan Aardestrup (b), Jens Lopes (dr)