Pianisten Thomas Clausen har lenge vært en markant stemme i den danske jazzen. Han har gjort en rekke innspillinger i eget navn, samt deltatt på en rekke markante innspillinger i Danmark, så som «Aura» med Miles Davis, «Cafe Noir» og «Flowers and Trees» med Gary Burton, flere innspillinger med Palle Mikkelborg («Journey To» og senest den fine «Even Closer»).
På hans seneste innspilling, «Blue Rain», samarbeider han nok en gang med et stjernelag, saksofonisten Tomas Franck, bassisten Jesper Lundgaard og den amerikanske trommeslageren Billy Hart, pluss vokalisten Cecilia Heick, som medvirker på avslutningslåten «Spring Is A Promise Of Fall», som hun står ansvarlig for.
Det man først legger merke til på denne innspillingen, er Clausens fine komposisjoner og Tomas Francks Coltrane-inspirerte spill. Innimellom, når han virkelig presser tenorsaksofonen, kan han også låte litt som George Adams.
Clausen står ansvarlig for alle komposisjonene, med unntak av Duke Ellingtons «Prelude To A Kiss» og Heiks avslutningsspor. Og blant hans originalkomposisjoner kan jeg spesielt like den sprelske «Punk Monk» og balladen «Prism», som godt kan gå rett inn i standardlåt-settlisten. I tillegg fascinerer den lystige «Things You Are» med sin lekenhet.
Hele veien er den det Franck som er den førende solisten, men vi får også fine bidrag fra kapellmesteren selv, som har fin oversikt over hvor han vil og hva han vil formidle, og som fører kvartetten akkurat dit han vil. Han har en spesiell evne til å legge seg tett opp til sine favoritter, både som Thelonious Monk i «Punk Monk» og Duke Ellington i «Prelude To A Kiss».
Bassist Lundgaard er, som så mange andre danske bassister, stødigheten selv. Han fremhever seg ikke, men ligger der bak og kontrollerer feltet. Personlig synes jeg han er litt lavt mikset, spesielt i hans fine solo på «Punk Monk». Trommeslageren Billy Hart, er en trommeslager jeg aldri har fått helt taket på. Han holder på med en masse ting der bak, men selv om han gjør mye utenfor beatet så faller aldri av lasset. Hans spill er kreativt, muligens litt for kreativt for denne skribentens ører, slik at han blir mer en solist enn en kompmusiker. På denne innspillingen synes jeg han er mer på plass enn jeg kan huske å ha hørt ham tidligere. Han er på plass der han skal være, noe han er blitt bedre og bedre til de senere årene.
«Blue Rain» er blitt en fin innspilling, som ikke rydder ny mark på noen som helst måte, men innimellom gjør de noen vendinger og ideer som fascinerer, som på den monkske «Punk Monk». Hele veien blir det Clausen og Franck som blir de mest fremtredende musikerne i kvartetten, men uten Lundgaard og Hart ville det ikke ha blitt et såpass godt produkt som det er blitt.
Jan Granlie
Thomas Clausen (p), Tomas Franck (ts), Jesper Lundgaard (b), Billy Hart (dr), Cecilia Heick (v)
