I 2014 kom den svenske bassisten Torbjörn Zetterberg ut med den første platen med bandet och den stora frågan. Her på salt-peanuts konkluderte vi med at «Gjennomgående er dette blitt et strålende album. Fine låter, flott ensemblespill og gnistrende gode solistprestasjoner. Kan vi egentlig ønske oss mer? Neppe! Men å få høre disse live på klubb hadde vært stas!».
Så var det å se hva den gode svensken klarte å spa sammen til oppfølgeren, og det var med stor spenning jeg puttet platen inn i spilleren for første gang for noen dager siden.
Det hele starter med låta «Knut utan slut», en kort bassolo som leder oss inn i Zetterbergs musikalske verden, som er overfylt med gode ideer og ypperlige påvirkninger fra bass-storheter fra «forna dar».
Låta «Vad är inte en metafor» er andre spor, med Alberto Pinton og Jonas Kullhammars blåsere i front i en litt avventende posisjon, hvor man bare venter på at det skal smelle. Men det som er så bra med en komponist som Zetterberg er at det ikke eksploderer. Zetterberg trekker det ut, noe som fører til at jeg (helt ufortjent) blir utålmodig.
Men så skjer det! I tredjesporet, «Säkra tvivel» smeller først trommeslageren Jan Fält til med en ytterst frisk intro, før et hissig riff tar oss videre. Trompeteren Susana Santos Silva kommer inn, Kullhammer leverer en liten heftig strofe, før trombonist Mats Äleklint også presenterer seg. Og da er vi virkelig i gang. Vi får en solid og heftig bass-solo fra sjefen sjøl, før Äleklint er frampå med en av sine strålende soloer, og vi føler at Mingus er med oss. At han titter ned fra skyen sin, blåser en røyksky fra en av sine cubanske sigarer over Skandinavia og ler. De andre blåserne kommer inn. Pinton og Kullhammar og Santos, og det koker i «folkhämmet».
I «Saker överalt» tar de det helt ned igjen, og vi får en nydelig bass-sololåt, hvor Zetterbergs spill er inderlig og nært. Så følger «Kontormusik», en helt annerledes komposisjon, som nesten høres ut som den er innspilt i ei kirke, og som kun varer i noen få sekunder.
Deretter er de igjen på plass, og Mingus titter fram igjen fra skyen, sammen med noe som kan høres ut som en unisom og gjenkjennende latter fra kollegene i Atomic.
«Vad är det som dör» er en råtass av ei låt. Äleklint er i storform. Saksofonistene hiver seg på, og overtar der Äleklint slipper, før Zetterberg kommer smygende med sin walking bass, og vi er over i Fahrenheit. Vanlige celcius holder ikke lenger. De to saksofonduelantene utfordrer hverandre, og Zetterberg og Fält heier på hver sin saksofonist. En real tenor battle. Hvem som går av med seieren er ikke godt å si, for begge holder ut helt til siste tone, og de slutter på millisekundet samtidig.
«Innan och efter» foregår litt etter samme lest. Vi tenker Mingus, Mingus, Mingus, og blåserne klatrer nesten på hverandre, noe de skal være forsiktige med, siden Santos stiller i en helt annen vektklasse enn de andre. Kullhammer går av med seieren og overtar. Han tar oss med inn i orkansentrum. Zetterberg og Fält jobber med livet som innsats bak Kullhammar som er i ferd med å rette ut saksofonen, før Pintons barytonsaksofon legger et fint riff i bakgrunnen, og Santos kommer smygende og overtar. I denne sammenhengen fungerer hennes litt sprø trompettone perfekt, og det kan nesten høres ut som det er danske Kasper Tranberg eller svenske Magnus Bro som har ankommet. Det spruter energi ut av høytalerne. I bakgrunnen kommer riffet fra tidligere smygende og omfavner Santos, før de går inn for landing. Mesterlig!
Så avrundes denne praktfulle platen med «Spring rundt» med både Kulhammar og Pinton på fløyte, mens Zetterberg fomler på i bakgrunnen, før han får summet seg og legger en tung strykebassfigur, og det hele låter nesten himmelsk tøft! Mens fløytene, trompeten og trombonen leker seg i et landskap som nesten kunne vært tatt ut fra «Vi på Saltkråkan», går de inn til kai med alle mann (og en kvinne) intakte og uten nevneverdige skader. Det er det bare lattermusklene og smilerynkene våre som har. Kanskje har også naboene tatt skade av det, men det får de tåle! Når Torbjörn Zetterberg och den store frågan setter spørsmål om liv och död, så skal man lytte! Og jeg er overbevist om at jeg kommer til å leve flere minutter lengre etter denne vanvittige opplevelsen.
Jan Granlie
Torbjörn Zetterberg (b, perc), Susana Santos Silva (tp, perc), Mats Äleklint (tb, perc), Jonas Kullhammar (ts, fl, braithhophone, perc), Alberto Pinton (bs, fl, altfl, perc), Jon Fält (dr)
