Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

VIJAY IYER TRIO

«Break Stuff»
ECM 2420

Den amerikanske pianisten Vijay Iyer har de senere årene vokst til å bli en av de mest ettertraktede pianistene til jazzfestivaler og større klubber rundt om i hele verden. Han er født i Albany, New York, som sønn av indiske tamiler som emigrerte til USA. Han har studert klassisk fiolin og har spilt piano hele sitt liv.

Dette er hans andre innspilling for ECM, etter «Mutations» (2014), etter tidligere å ha slått gjennom som artist i ACT-katalogen, og før det på diverse amerikanske selskaper som Asian Imroc Records (hvor han debuterte med «Memorophilia» i 1995), Pi Recordings og Savoy Jazz. Han har også bidratt på innspillinger med Rudresh Mahanthappa, Steve Coleman, Steve Lehman, Roscoe Mitchell, Amiri Baraka, bandet Burnt Sugar, og sidt med Trio Three (Oliver Lake, Reggie Workman og Andrew Cyrille, på den fine «Wiring» (INTAKT, 2014).

På «Break Stuff» har han med sedvanlige trio, bestående av bassisten Stephan Crump og trommeslageren Marcus Gilmore. All musikken er gjort av Iyer, med unntak av Thelonious Mnks «Work», Billy Strayhorns «Blood Count» og John Coltranes «Countdown».

All musikken blir upåklagelig framført, og det er kanskje også her litt av problemet ligger med denne innspillingen. Alt blir så fryktelig fint utført. Lytden er perfekt, produksjonen, alt. Men så holder ikke komposisjonene helt samme standard, og jeg blir litt skuffet.

Men ingenting som fremføres her er dårlig, problemet er heller at jeg oppfatter noe av det man har spilt inn som litt intetsigende.

Vijay Iyer er en glitrende pianist. Han kan alt det tekniske og har full kontroll på flygelet i Avitar Studio i New York. Det samme gjelder for både Crump og Gilmore. De følger kapellmesteren hele veien, og ikke en tone eller anslag er feil, eller utfordrende.

Riktignok gjør de en gnistrende versjon av Monks «Work», som er min favoritt på albumet. Likeledes tolkes Coltranes «Countdown» på fremragende måte.

Problemet ligger i Iyers egne komposisjoner, som ofte blir litt kjedelige. Dessverre.

Jan Granlie

Vijay Iyer (p), Stephan Crump (b), Marcus Gilmore (dr)

Skriv et svar