Den italienske gitaristen Walter Beltrami blir regnet som en av de mest interessante, nye gitaristene i hjemlandet Italia. Det italienske musikkmagasinet MusicaJazz påstår sågar at han er en av fire gitarister som er med på å reformere det moderne jazzgitaspillet.
Han har studert ved Berklee og ved MuzikLuzern, med lærere som Kurt Rosenwinkel og Frank Moebus.
Dette er hans sjette innspilling i eget navn, og i motsetning til hans tidligere utgivelser, får vi her høre han solo.
Riktignok er det en rekke overdubbinger og pålegg, men det er Beltrami som gjør alt alene.
At han har fått mye skryt for sitt spill i Italia, er vel fortjent. Vi får 13 låter, som både beveger seg mot Jimi Hendrix og de heftigste rockegitaristene, men også musikk som klart ligger innenfor jazz- og improavdelingen. Vi får også musikk som like gjerne kunne vært gjort av Mark Ribot, og på noen spor savner jeg nesten bare stemmen til Tom Waits på toppen.
Musikken på en gitarsolo-plate kan ha en tendens til å bli ensformig og lik, men her varieres det mye i løpet av de 50 minuttene det foregår.
Beltrami er en gitarist man skal merke seg. Han har en utmerket teknikk, og hans melodier og improvisasjoner er interessante.
Egentlig skulle man ha anbefalt denne innspillingen for alle gitarnerdene der ute, de som sitter på gutterommet og øver og øver dag etter dag. Men jeg er redd jeg vil ta fra en del av dem lysten til å fortsette etter å ha hørt Beltramis innspilling.
Jan Granlie
Walter Beltrami (g, loops, v, perc, elec, pedal knobs, shouting, toy megaphone, paper perc)
