Skiver du bør ha

JOHN COLTRANE

«Afro Blue Impressions»
PABLO PAB-34605-02
Saksofonisten John Coltrane var høsten 1963 på Europaturné med sin stjernekvartett, bestående av pianist McCoy Tyner, bassist Jimmy Garrison og trommeslager Elvin Jones. I forbindelse med plateselskapet Pablos 40-årsjubileum, har de nå gjenutgitt noen av opptakene fra denne turneen.

Førsteplata er fra Berlin den 2. november 1963, mens den andre er tatt opp i Stockholm den 22. oktober. Disse opptakene har tidligere vært å finne på innspillingene «Afro Blue Impressions» (Pablo Live 2620-101), «The European Tour» (Pablo Live 2308-222) og «Live Trane: The European Tours» (Pablo 7PACD-4433), og for de som ikke har disse tre stående i hyllene, er det bare å løpe og kjøpe!

Førsteplata starter med «Lonnie’s Lament» (fra «Ballads»), før vi får «Naima» og «Chasin’ The Trane», og mesterverket «My Favorite Things» i en versjon som varer i 21 minutter og sju sekunder, og som ikke er kjedelig eller uinteressant ett eneste sekund. Coltrane blomstrer og kjører låta opp og ned og bak og fram med en vanvittig energi. Energi er det også å finne i kompet, som fyrer av det ene sparket etter det andre, og er

med på å løfte Coltrane opp i sfærene. Låta er skrevet av Rodgers & Hammerstein, og var å finne på filmen «Sound of Music», og vi sitter og tenker på hva Coltrane kunne gjort med filmen om han hadde fått slippe til med sin versjon i de sveitsiske alper…

Deretter følger «Afro Blue» og «Cousin Mary» i fantastiske versjoner hvor alle de fire musikerne er i storform. I «Afro Blue» er Coltrane behersket og «dannet», men klarer ikke helt å holde seg i skinnet hele veien, men sparker fra som en hest innimellom. McCoy Tyner er helt på plass med venstrehånda, samtidig som han styrer løpet med myndig høyrehånd. Hans intro på «Cousin Mary» er strålende! Jimmy Garrison, en av jazzhistoriens beste bassister, holder fortet i bakgrunnen og er mer med på å fylle ut enn selv å briljere, mens Elvin Jones viser seg fram som en av jazzens største råtasser. Lydbildet er ikke helt på topp, siden man hører mest piano og saksofon, men det spiller ingen rolle. Dette er svæææært!

AndreCDen fortsetter fra Berlin-konserten med Billy Eckstine-låta «I Want To Talk About You», med myndig og overbevisende spill fra sjefen sjøl, og bedre lydbilde, før vi forflytter oss til Stockholm og Coltrane-originalene «Spiritual» og «Impressions». Det hele avrundes med de tre bonus spora «Naima», «I Want To Talk About You» og «My Favorite Things», alle tre i strålende versjoner fra Stockholm-konsertene, en gang til, noe vi overhodet ikke har noe imot. I noen av partiene på bonus-sporene beveger Coltrane seg litt bort fra mikrofonen, slik at han forsvinner litt, men det dreier seg kun om noen få sekunder, og det kan vi leve med på en samling med så mye stor musikk.

I disse opptakene fra 1963 kan vi klart høre at Coltrane er på vei inn i en mer religiøs retning. Hans måte å frasere på over de relativt enkle komposisjonene, har en klar retning, noe som høres spesielt godt på hans egen komposisjon «Spiritual», hvor vi også får en strålende solo fra McCoy Tyner, hvor han har den fulle og hele kontrollen og hvor han improviserer ytterst kreativt og interessant.

På alle disse låtene er det ikke vanskelig å høre hvilken enorm påvirkning Coltrane (og bandet) har hatt på yngre etterkommere, ikke minst hos en del nordiske saksofonister, pianister, bassister og trommeslagere. Fraseringer, ideer og linjer er lett gjenkjennbare hos flere av de ledende musikerne her hjemme i dag.

Hvis du ikke har disse i platehylla fra før, så er det nesten obligatorisk å gå til anskaffelse av denne samlingen. Hvis du har de tre nevnte platene som dette stoffet er hentet fra, så har de helt sikkert så mange riper i lakken etter tusenvis av gjennomspillinger, så en oppdatering i 24 bits remastret versjon kan være på sin plass.

Jan Granlie

John Coltrane (ss, ts), Mc Coy Tyner (p), Jimmy Garrison (b), Elvin Jones (dr)