Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Skiver du bør ha

KARIN KROG

«Don’t Just Sing»
LIGHT IN THE ATTIC LITA 129

Vi har hørt i lengre tid, at den norske vokalisten Karin Krog var i gang med å sette sammen et samlealbum fra perioden 1963 – 1999. Og vi har gledet oss som små barn på julaften.

Og nå er den her! To LPer (forefinnes også på CD), fra selskapet Light In The Attic, i nært samarbeid med Krogs eget Meantime Records.

Det starter med et dikt av Gertrude Stein med Krogs musikk, på «As A Wife Has A Cow», gjør Krog alt selv, dvs. vokalen og elektronikken. Opptaket er fra 1972, å forefinnes på innspillingen «Different Days, Different Ways» (Japan, 1976). Derfra går vi over i LaTouche og Moross «Lazy Afternoon» fra Krogs tredje innspilling «Joy» (1968). Det er på denne innspillingen Krog virkelig slår ut i full blomst. Og i bandet har hun de beste, unge, norske jazzmusikerne på den tiden. Vi får Arild Andersens kraftfulle bass-spill, Jan Garbareks tenorsaksofon, Terje Bjørklunds piano, Svein Christensens trommer og Espen Rud på diverse rytmeinstrumenter. Allerede på denne tiden var Krogs frasering banebrytende. Hun strekker tonene, synger med en fascinerende time og virkelig foredrar teksten over et strålende komp.

«We Could Be Flying» er tittelsporet på platen hun gjorde i 1975 med den amerikanske pianisten Steve Kuhn, bassisten Steve Swallow og trommeslageren Jon Christensen. Colombier og Williams låt blir tolket på en fremragende måte av kvartetten, og Kuhns pianospill er overraskende friskt, Swallow swinger fantastisk, og hans bass-solo er superb, mens Christensen trommespill er nesten skremmende på beaten hele veien. Det låter nesten rocka, og alle fire stråler.

Vi får enda en låt fra dette albumet. Kuhns «Raindrops, Raindrops», som nesten befinner seg i Chick Corea og Return Forever-land. Kuhn på elpiano med flott pianosolo, og Swallow og Christensen virkelig på tuppa hele veien. Og over det hele troner Krog med sin litt slepne og flotte stemme.

Vi forlater Kuhn & Co, og går over til LPen «Some Other Spring», innspilt i Oslo den 10. mai 1970. Her møter vi saksofonisten Dexter Gordon, pianisten/organisten Kenny Drew, bassisten Niels Henning Ørsted Pedersen og trommeslageren Espen Rud, og vi får servert Berndt Egerbladh og Krogs fine ballade «Blues Eyes». Her er Karin Krog så avslappet og cool at det er en fryd. Ørsted Pedersens bass-spill er akkurat så mye blues som det skal være på en slik låt, og Dexter Gordon «henger» akkurat slik vi vil at han skal gjøre. Drews spiller her orgel, som om han ikke har gjort noe annet, og Espen Rud leverer akkurat det han skal – ikke et slag for lite eller for mye. En vidunderlig låt.

Det fortsetter med enda en låt fra dette albumet. Eller det vil si, låten er bonusspor på CD-versjonen av plata. Vi får Bobby Gentrys «Ode To Billy Joe», som første låt på side B. Det starter med Ørsted Pedersens bass og Krogs vokal før Drew kommer fint inn og vi får en slags vamp i kompet. Rud er helt frampå, og Gordon leverer en strålende solo. Jeg vet ikke om Gentry hadde forestilt seg å få servert låta i en slik versjon, men denne versjonen er utvilsomt med på å løfte låta.

Så får vi omsider møte Karin Krog sammen med samboer gjennom mange år, den britiske saksofonisten John Surman. Vi får de tos «Images In Glass», som her er på plate for første gang. Her eksperimenterer Krog med stemmen, og synger mot seg selv, mens Surmans sopransaksofon «leker» i bakgrunnen. Innspillingen er fra 1997, og viser godt Krogs lekne side, uten at det ytterst seriøse dermed forsvinner. Og når alt glasset knuses helt mot slutten er låta fullbyrdet!

Krogs «Tystnaden» er neste. Den er innspilt i Sverige i 1963, med de svenske musikerne Kurt Lindgren (b), Lars Wærner (p) og Janne Carlsson (dr), og viser at Krog var innstilt på å eksperimentere allerede så tidlig som i 1963. Låta kan på mange måter høres ut som et soundtrack til en film av Ingmar Bergman, uten at jeg vet om den er det. Selv i dag, kan dette oppfattes som ytterst eksperimentelt, og hele stemningen i musikken er dunkel, mørk og tåkelagt, som en sort/hvitt-film av Bergman.

Herbie Hancocks «Maiden Voyage» fra «Joy» er neste. Samme besetning som på «Lazy Afternoon» (selv om det i coveret står at Terje Bjørklund spiller bass, noe jeg er sikker på er en trykkfeil). Jeg er overbevist om at Hancock liker denne ytterst eksperimentelle og originale versjonen av låta, hvor Krog virkelig briljerer, og Garbarek viser seg fram med en rå og fin, men altfor kort solo.

Side C åpner med John Surmans fine «Just Holding On» fra innspillingen «Freestyle» som hun fikk norsk Grammy for i 1986. Hele denne platen er gjort som duo med Surman, og hvor denne låta er selveste hit-låta. En enkel (nesten)pop-låt som er ytterst flott gjennomført.

Deretter får vi nok en Surman-original. «Don’t Just Sing» er fra albumet «Bluesand» fra 1999, og er nok en perle fra de to i duo. Med Krog på vokal og electronic voice effects og Surman på synth og sopransaksofon. En fin balladelignende sak, hvor man spesielt legger merke til Surmans inteligente synth-spill.

Den går over i platas tittelspor, «Don’t Just Sing», også fra «Bluesand», hvor Surman overbeviser både på sopransaksofon og synth. Lyden blir litt 90-talls, men slik Surman bruker synthen, så er det helt ok.

Deretter følger Krogs «Glissando», fra innspillingen «Different Days, Different Ways» (Japan, 1976), hvor hun har med seg Joachim Kuhn (p, as), Eje Thelin (tb), Palle Danielsson (b), Adelhard Roidinger (g) og Aldo Romano (dr). Og glissando er hva denne låta er. Nok et bevis på Krogs kreative evner og vilje til eksperimentering både med stemme og ensemble.

Så rundes denne siden av med Krog og Carla Bleys fine «Break of Day In Molde», basert på Bleys «Ida Lupino», og forfattet en sen natt på vei fra fjellet og ned til byen i Molde etter en nattlig jam session. Denne ble først utgitt som singel (som var svært etterspurt blant samlere), men som kom med som bonus-spor på CD-versjonen av «Joy», og på en tidligere samleutgivelse fra Krog. Her møter vi Berndt Egerbladh (org), Ted Curson (tp), Arild Andersen (b), Jon Christensen (dr) og Elisabeth Sønstevold (harp). Innspillingen er gjort i august 1969, og må være en av de fineste «covringene» Krog noen gang har gjort! Og sammen med Krogs mektige stemme gjør bandet en strålende innsats. Hør bare på Egerbladhs fine orgelspill. Magisk!

Som åpning på sistesiden får vi til og med en Joni Mitchell-komposisjon! Slägeren «All I Want», som jeg ved flere anledninger har skrevet at jeg ikke vil høre andre enn Dronning Mitchell gjøre. Men når det er Dronning Krog som gjør den, så lar vi det passere. Hun gjør den sammen med Steve Kuhn på keyboards, Jon Christensen på trommer og Steve Swallow på bass, og innspillingen er fra «We Could Be Flying» fra 1975. Krog gjør den ganske rett etter Mitchells original, men det blir allikevel noe originalt over det når det er Krog som tolker den.

Mer duo med John Surman. Denne gangen er det tittelsporet fra innspillingen «Cloud Line Blue», innspilt i mai 1976. Musikken er gjort av Krog og Surman i samarbeid, mens teksten er av Paul Rowlands. Her eksperimenterer de to seg framover i starten, før de glir over i et slags tema etter hvert. Og John Surmans sopransaksofonsolo mot slutten er verdt nesten alle pengene alene. Nok et strålende bevis på at Karin Krog ikke har låst seg fast i en sjanger innenfor den improviserte musikken.

Det hele avsluttes med John Coltranes «A Love Supreme», eller «Psalm» hvor teksten er av Coltrane og musikken blir improvisert fram av Krog og den svenske organisten Nils Lindberg.

Dette er den perfekte avslutning på et strålende samlealbum! Jeg kan nesten ikke tenke meg noen nordiske musikere som har levert noe i nærheten av det Karin Krog har gjort siden begynnelsen av 60-tallet og fram til i dag.

Jeg synes utvalget, som er gjort sammen med produsent Pat Thomas, er svært interessant. Albumet får en fin helhet, og den gir en fantastisk godt bilde på Karin Krogs enorme spennvidde i musikken. Det eneste som nesten mangler nå er å få med samarbeidet med ragtimepianist Morten Gunnar Larsen og hennes seneste samspill med den amerikanske saksofonisten Scott Hamilton og den svenske pianisten Jan Lundgren inn i en samleboks, så er hele spekteret dekket.

I tillegg er det verdt å merke seg det fine innercoveret, med et flott intervju med Krog gjort av journalisten Terje Mosnes.

En innspilling som anbefales på det sterkeste!

Jan Granlie

Karin Krog (v, eff, elec), John Surman (ss, bs, p, synth), Jan Garbarek (ts), Dexter Gordon (ts), Eje Thelin (tb), Berndt Egerbladh (org), Terje Bjørklund (p), Steve Kuhn (p, keys), Kenny Drew (p, org), Lars Wærner (p), Joachim Kuhn (p, as), Nils Lindberg (org), Arild Andersen (b), Niels Henning Ørsted Pedersen (b), Steve Swallow (b), Palle Danielsson (b), Kurt Lindgren (b), Adelhard Roidinger (g), Svein Christiansen (dr), Jon Christensen (dr), Espen Rud (dr, perc), Janne Carlsson (dr), Elisabeth Sønstevold (harp)