Skiver du bør ha

MAJA S. K. RATKJE

«Sult»
RUNE GRAMOFON RCD2204

«Det var i den tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har fået mærker af den». Slik åpner Knut Hamsuns fantastiske roman «Sult». Hans debutroman fra 1890 om hans alter ego, den unge mannen med forfatterdrømmer på et kaldt værelse i Kristiania, det nåværende Oslo. Dagen utvikler seg med opp- og nedturer, mest dety siste, og en stadig kamp for å få mat i magen. Måten han tror han skal få mat i kroppen på er skriveriene, Hindringene er redaktøren i avisen, som ofte ikke er på kontoret, og er han der, vil han ikke ha de småtekstene han får presentert. Det handler mye om stolthet og anstendighet, og boken anbefales på det sterkeste, om man har et godt forhold til Hamsuns fortellerkunst eller ikke.

Det samme kan absolutt sies om musikeren Maja S. K. Ratkjes versjon av «Sult». Ratkje har helt klart et spesielt forhold til denne romanen, og hvordan hun tolker den på plate, er en helt egen musikalsk opplevelse. Alle titlene er strofer fra forskjellige steder i boken, og selv om man ikke kjenner boken fra ende til annen, så er dette moderne musikk som skiller seg kraftig ut fra det meste man hører. Musikken er laget til en ballettforestilling av Jo Strömgren laget for den norske nasjonalballetten, så egentlig skulle man selvsagt ha sett den slik den var ment, i stedet for å høre kun musikken på plate.

Men det holder som ei kule også på plate. Ratkjes trøorgel er dominerende i lydbildet, sammen med stemmen, som borer seg gjennom marg og ben når den kommer sammen med orgelet. Hun blander inn litt elektronikk innimellom, men ikke mer enn at det er trøorgelet som dominerer, og hele veien er musikken melankolsk, trist og i et moderne lydbilde, hvor vokalen kan minne om noen av de nye vokalistene fra Danmark, som for eksempel Kira Skov.

Men Ratkje hever musikken opp på adskillig høyere nivåer enn sin danske kollega. For dette er en slags konseptplate som bør lyttes til i alle deler av verden, og hver en som hører den, vil danne sine egne bilder om hvordan det var å gå rundt i Oslo å sulte, lenge før «oljo» kom til landet og ødela like mye som den bygde opp.

Maja S. K. Ratkje har opp gjennom årene laget en rekke glimrende plater, både orkesterverk, kammermusikalske verk, sceneverk, multimediaprosjekter, filmmusikk, soloprosjekter, med kvartetten Spunk, med duoen Fe-mail og med den morsomme og strålende trioen Poing.

Hennes versjon av Knut Hamsuns «Sult», er kanskje den mest publikumsvennlige i hennes produksjon, selv om den ikke ett sekund kan regnes som kommersiell. Hun har laget en versjon av mesterverket som jeg er sikker Hamsun ville ha likt, og et helhetlig verk som står sterkt på egne ben. Originalt, tradisjonelt i bruken av orgelet, og moderne i tonespråket.

Maja S. K. Ratkje er kanskje den sterkeste komponisten og «låtskriveren» i Norge i dag. Hun har mottatt mange priser for sin kunst, og hvis massene gidder sette seg ned med hennes versjon av «Sult», så vil man oppdage hennes storhet, både som komponist og artist.

Storveis!

Jan Granlie

Maja S. K. Ratkje (org, v, elec., perc., div.)