Lowell Fillmore «Sly» Dunbar ble født den 10. mai 1952, og var en jamaicansk trommeslager, best kjent som den ene halvdelen av den produktive jamaicanske rytmeseksjons- og reggae-produksjonsduoen Sly and Robbie.
Dunbar ble født i Kingston, Jamaica. Han begynte å spille som 15-åring i et band kalt Yardbrooms. Hans første opptreden på en plateinnspilling var på Dave og Ansell Collins’ album Double Barrel. Etter dette ble han med i et band med Ansell Collins kalt Skin, Flesh and Bones, og han har forklart om sine inspirasjonskilder: «Min mentor var trommeslageren for Skatalites, Lloyd Knibb. Og jeg pleide å lytte mye til trommeslageren i Booker T. & the M.G.’s, Al Jackson Jr., og mye av musikken fra Philadelphia. Og det finnes andre trommeslagere på Jamaica, som Santa og Carly fra Wailers Band, Winston Bennett, Paul Douglas, Mikey Boo. Jeg respekterer alle disse trommeslagerne og har lært mye av dem. Fra dem lyttet jeg og skapte min egen stil. De spilte noen ting jeg kopierte, andre ting jeg gjenskapte».
I 1972 møtte han, og ble venn med, Robbie Shakespeare, som da var bassgitarist for Hippy Boys. Shakespeare anbefalte Dunbar til Bunny Lee som en mulig studiotrommeslager for Aggrovators. Dunbar og Shakespeare bestemte seg for å fortsette å spille sammen. De jobbet med Peter Tosh og bandet hans frem til 1981, og spilte inn fem album. Dunbar bemerket om Mighty Diamonds’ sang «Right Time»: «Da den låten først kom ut, på grunn av det dobbelttrykket på kanten, trodde ingen at det var meg på trommer. De trodde det var en slags lydeffekt vi brukte. Så, da den havnet på førsteplass og ble der, begynte alle å prøve den stilen, og den ble snart etablert». Ifølge The Independent var hele albumet Right Time «revolusjonerende», og gjennombruddsalbumet til «mesterne i groove og fremdrift» Dunbar og Shakespeare, med «Slys radikale tromming som matchet sangernes opprørske tekster slag for slag».
Dunbar og Shakespeare dannet sitt eget plateselskap, Taxi Records, i 1980, og utga en rekke reggae-artister som Black Uhuru, Chaka Demus and Pliers, Ini Kamoze, Beenie Man og Red Dragon.
Han spilte for Aggrovators for Bunny Lee, Upsetters for Lee Perry, Revolutionaries for Joseph Hoo Kim, og spilte inn plater med Barry O’Hare på 1990-tallet. Han spilte trommer på flere utmerkede spor produsert av Lee Perry, inkludert «Night Doctor», Junior Murvins «Police and Thieves» og Bob Marleys 12-tommer «Punky Reggae Party» (
Sly og Robbie spilte også på Bob Dylans album Infidels og Empire Burlesque. De speilte også på tre Grace Jones-album, plater med Herbie Hancock, Joe Cocker, Serge Gainsbourg og Rolling Stones og senere, i et samarbeid med Nils Petter Molvær (sammen med gitaristen Eivind Aarset, keyboardisten Vladislav Delay og med Sly & Robbie, platen Nordub, 2018).
I 2008 samarbeidet han med den jamaicanske perkusjonisten Larry McDonald på McDonalds debutalbum Drumquestra, og han dukket opp i dokumentaren fra 2011, Reggae Got Soul: The Story of Toots and the Maytals, som ble vist på BBC og beskrevet som «Den ufortalte historien om en av de mest innflytelsesrike artistene som noensinne har kommet ut av Jamaica». I 1979 uttalte Brian Eno om Sly Dunbar: «(…) Så når du kjøper en reggae-plate, er det 90 prosent sjanse for at trommeslageren er Sly Dunbar. Du får inntrykk av at Sly Dunbar er lenket til en studioplass et sted på Jamaica, men det som faktisk skjer er at trommesporene hans er så interessante at de blir brukt om og om igjen».
Dunbar døde 26. januar 2026, i og han rakk å bli 73 år.
Jan Granlie
(med god hjelp av Wikipedia)
