Etter lengre tids sykdom, døde Richard Alan ‘Richie’ Beirach mandag 26. Januar 2026, vel 78 år gammel.
Richie Beirach ble født i Brooklyn, NYC, 23. mai 1947. Han vokste opp i Flatbush i Brooklyn, før han og familien flyttet til Queens. Han er en av de mange særegne jazzpianistene av denne generasjonen som mange har hørt flere ganger, men få kjenner til. Med opplæring i klassisk pianospill i sin ungdom til han var 18 år, hørte han som 13-åring Miles Davis-albumet Milestones for første gang hjemme hos en venn. Med Red Garlands pianospill på «Billy Boy» var det at han for første gang hørte hva han ville spille: «I could hardly believe it. This was exactly what I was looking for and what I needed. Until then, I had only had a classical musical education: Mozart, Beethoven, no improvisation». Der og da bestemte Beirach seg for at hans vei skulle være improvisert musikk, han ville bli jazzmusiker.
Han skulle seinere bli tildelt kallenavnet «the Code» med referanse til hans særegne, harmoniske språk. Kallenavnet ble tildelt ham av Todd Barkan, plate- og konsert-produsent, som også drev jazzklubben Keystone Korner i San Francisco i mange år.
En av hans tidlige venner, også fra Brooklyn, var den åtte måneder eldre saksofonisten Dave Liebman. Sammen skulle de to forme et musikalsk samarbeid som står som en påle i jazzhistorien etter 1970. I følge Liebman, møttes de første gangen i 1969, i løpet av en jam ved Queens College i New York. De fant raskt ut at de hadde vokst opp bare kvartaler fra hverandre, men uten å ha møttes. Rundt den samme tiden hadde de begge flyttet til Manhattan, og sammen med bassisten Frank Tusa utviklet det et tett samspill, basert på datidens Coltraneinfluerte, New York-baserte frijazz.
Mens Liebman spilte med Miles Davis, var Richie Beirach med i bandet til Stan Getz. Allerede da lagde de sin første plate sammen. Den ble innspilt i Tokyo i juni 1973, First Visit, med Dave Holland på bass og Jack DeJohnette på trommer, som også spilte med Stan Getz på denne tiden.
Men det var med plata som ble spilt inn i oktober samme året, i New York-studioet Generation Sound Studios, at mange av oss virkelig fikk øynene opp for pianisten Beirach. Albumet ble utgitt på ECM i 1975, med Frank Tusa på bass, Jeff Williams på trommer og Badal Roy på tablas og perk. John Abercrombie levert også bidrag til denne plata. Albumet fikk navnet Lookout Farm, oppkalt etter et sted der de to unge musikerne fikk en grundig innføring i prinsipper og arbeidsmåter for å skape kreativ kunst. Bandt Lookout Farm ble en konsertfavoritt ved mange jazzklubber og -festivaler verden over, de neste årene.
Ikke lenge etter utga også Beirach sitt første album i eget navn, Eon, også det utgitt på ECM. Dette var en akustisk pianotrio-innspilling som tok formatet til helt nye steder, med en systematisk bruk av dissonanser, uten at det gikk på bekostning av jazzens lydhøre linjer. Med Liebmans Sweet Hands (Horizon) og Drum Ode (ECM), og fellesproduktet Father Time (Enja), eksploderte nærmest interessen for Richie Beirach og Dave Liebmans nyskapende musikk.
I løpet av 1970-tallet var Beirach med på et så godt som utall album, i eget navn og sammen med andre. På tampen av 1970-tallet etablerte Beirach og Liebman prosjektet Pendulum – albumet med samme nevn ble utgitt i 1979 av labelen Artists House – med Frank Tusa, Al Foster på trommer, og Randy Brecker på trompet. Dette fører over i det som i 1982 ble gitt navnet Quest, med George Mraz på bass og Al Foster på trommer, seinere med Ron McClure som bassist og trommeslager Billy Hart. Albumene Quest og Quest II rangeres høyt av mange. I tillegg ga dette bandet ut ytterligere fire album.
Nevnes må også deres duoalbum Forgotten Fantasies (Horizon, 1976) Omerta (Trio Records 1978). I 1977 ga Beirach ut sitt første soloalbum, Hubris (ECM). Den siste innspillingen med Beirach som er utgitt, er soloalbumet Leaving (Jazzline, 2023), innspilt i juli 2022. Albumets navn er fra en av Beirachs komposisjoner, som har gått inn i jazzens standardrepertoar.
Richie Beirach flyttet i 2000 til Leipzig, og underviste som professor ved musikkhøyskolen Mendelssohn-Bartholdy. Han pensjonerte seg derfra i 2015.
Da den sentrale labelen Mosaic Records ville dokumentere samarbeidet mellom Liebman og Beirach i CD-serien Mosaic Select, ga de etter hvert like godt ut to 3CD-samlinger. Først en utgivelse David Liebman & Richie Beirach med liveopptak av Lookout Farm, deres duo-arbeid, og med Quest. Deretter en samling som gjengir alle opptakene fra Village Vanguard i februar 1978 med bandet som fikk navnet Pendulum. Det meste av dette materialet var tidligere uutgitt. Den tyske labelen Jazzline utga et strålende liveopptak fra juni 1975, med Lookout Farm fra Onkel Pö’s Carnegie Hall i Hamburg. Alle disse er utsolgt, men de er tilgjengelige i det internasjonale bruktmarkedet.
Richie Beirach, hvil i fred. Takk for musikken!
Johan Hauknes
Foto: Brian McMillen, CC BY-SA 3.0
