Innlegg

Rudy van Gelder ur tiden

Hans sekretær Maureen Sickler meldte i natt at Rudy van Gelder, den viktigste lydteknikeren i jazzhistoria, er død, 91 år gammel. Han døde i sitt eget hjem i Englewood Cliffs, New Jersey. Dette er et stedsnavn som er velkjent for alle som har hatt fingrene borte i klassiske LP-plater fra plateselskap som Prestige, Blue Note, CTI osv. fra 1950- og 1960-tallet.

Rudy van Gelder, utdannet optiker og innett lydamatør, bygget opp sitt første studio hjemme i leiligheten hos sine foreldre i New Jersey. Fra dette tok han opp og mastret en rekke jazzplater som i dag står på rekke og rad i alle seriøse jazzsamleres platebibliotek over hele verden. Det er vel rett å si at lydteknikerens navn i dag er mer kjent enn navnet kanskje de fleste av de musikerne han spilte inn i sine studio.

Og noen av de jazzmusikere hvis navn skinner sterkest på stjernehimmelen, ville ikke vært like sterke uten samarbeidet med Rudy van Gelder. Det er nok å nevne navn som Thelonious Monk og John Coltrane. Tenk hva verden ville vært uten mesterverket «A Love Supreme», med det fantastiske bildet tatt av Bob Thiele utenfor van Gelders Englewood Cliffs-studio.

Hans første studio, med adresse Hackensack, New Jersey, ble kjent for det store jazzpublikummet i 1952 første gangen da Alfred Lion ba ham spille inn plater for Lions Blue Note-selskap. Fram til 1959 opererte van Gelder som optiker om dagen og lydtekniker om kvelden og natta. Først i 1959 kunne han velge lyd som sin hovedprofesjon, da han kjøpte og bygde om en kirke til sitt eget hjem og til ett av verdens mest kjente lydstudio i Enlgewoods Cliffs.

Hans lydestetikk var – og er – særegen. Det finnes en egen van Gelder-sound. Han røpet aldri mange av sine «forretnings»-hemmeligheter om hvordan opptakene ble gjort, men hans mål var, sa han, «to get electronics to accurately capture the human spirit», slik at platene lød «as warm and as realistic as possible». Han var en av de aller første som tok i bruk Neumann-mikrofoner for å gjøre opptak, og la dermed grunnlaget for den dominerende posisjonen disse fikk de neste tiårene.

For ham var det viktig at lytteren skulle komme så nær som mulig til musikken. Og at musikken hadde luft og rom nok. Du «hører» på platene at instrumentene er plassert i rommet. Med det la van Gelder en helt ny standard for hvordan opptak av jazzmusikk skulle lyde. Ingen lydtekniker eller intet lydstudio har kunnet operere uten på en eller annen måte å referere til de prinsipper som van Gelder la til grunn for sin virksomhet.

Vi i salt peanuts* uttrykker vår store takknemlighet for Rudy van Gelders arbeid gjennom de siste seksti årene, og vi lyser fred over hans minne!

Tekst: Johan Hauknes

Foto: James Estrin/New York Times