Innlegg

Tomasz Stanko R.I.P.

Den polske musikeren og komponisten Tomasz Stanko døde på et sykehus i Warsawa, i dag, 29. juli 2018, 76 år gammel. Han gikk bort etter å ha vært behandlet for lungekreft i noen måneder. Hans bortgang kom dermed kun fire måneder etter at hans siste album, «December Avenue» (ECM 2532), ble sluppet.

Tomasz Stanko ble født i Rzeszów, sørøst i Polen, 11. juli 1942. Han begynte sin musikerkarriere i bandet Jazz Darlings da han var 17-18 år gammel. Der spilte han moderne jazz sammen med pianisten Adam Makowicz, inspirert av bl.a. Ornette Coleman. Bandet er påstått å være det aller første bandet som spilte frijazz, og den tyske jazzpaven, der Jazzpapst, Ernst-Joachim Berendts, har betegnet Stanko som Europas aller første frijazz-trompetist.

Men Stanko kom raskt i kontakt med pianisten Krzysztof Komeda og kretsen rundt ham. I miljøet i Warsawa var Komeda den naturlige ledestjerne og inspirasjonskilde. Stanko var tidlig en sentral medspiller i Komedas band. Virkelig internasjonalt kjent ble Tomasz Stanko da plata «Astigmatic» med Krzysztof Komedas kvintett ble spilt inn i 1965 og utgitt tidlig året etter.

Men da hadde han allerede vært på sitt aller første utenlandsopphold. Oppholdet skjedde på Kongsberg, der noen ungdommer for første gang arrangerte en ordentlig jazzfestival, etter at de året før hadde lykkes med det som ble omtalt som en jazz-weekend.

I juli 1965 var Krzysztof Komeda Quartet, med Tomasz Stanko, Rune Carlsson på trommer og Roman Dylag på bass, det store navnet på  Kongsberg jazzfestival. Ingen opptak av konserten har overlevd, men fortellingene om kvartettens konsert i Gamlekinoen, like ved den store barokkirken på Kongsberg, er mange. Dette har bidratt til at konserten i dag framstår med et nesten mytisk skjær over seg.

Da jeg snakket med Tomasz Stanko etter en konsert på Fraktgodsen under Vossa Jazz for flere år siden, fortalte han meg at reisen til Kongsberg og konserten i ettertid også framsto i et mytisk lys for ham. Denne aller første reisen hans ut av det kommunistiske Polen.

Mens dette skjedde var den liberale perioden etter den såkalte «polske oktober (1956)», da Wladyslaw Gomulka kom til makten i det polske kommunistpartiet, definitivt over. Gomulka var nå i ferd med å stramme grepet igjen og bryte sin mange lovnader etter Stalin-tida om lettelser i statlig kontroll. Men den første mer liberale perioden hadde lagt et grunnlag for omfattende og aktiv kunstnerisk aktivitet, et grunnlag som disse innstramningene ikke kunne holde i sjakk. Dette gjaldt ikke bare jazzmusikk, men også film og andre kunstneriske områder.

Men Stanko snakket ikke lenge om slike ting. For som vanlig når man snakket med ham om miljøet han var en del av i Warsawa på 1960-tallet, ble han varm i stemmen og snakket mye og i begeistrede vendinger om Krzysztof Komeda.

På 1970-tallet, etter Komedas død i 1969 etter en fallulykke i Hollywood, ledet Stanko selv flere band. Den første plata Stanko ga ut i eget navn, var plata «Music for K», utgitt i 1970. Om det overhodet skulle være noen tvil, plata var selvfølgelig tilegnet Komeda.

Han ga ut en rekke plater i Polen på 1970- og 1980-tallet, men det tok lang tid før de fikk noe særlig spredning i Vest-Europa. Takket være arbeidet til Ernst-Joachim Berendts, først og fremst gjennom hans posisjon som programdirektør i SüdWestFunk (SWF) i Baden-Baden, fikk Stanko mange muligheter til å spille i Vest-Tyskland.

Stanko slet lenge med alkohol- og narkotika-misbruk, og antakeligvis som en følge av det, mistet han mesteparten av tennene. Dette førte til at han etter innsetting av nye, måtte lære seg å spille trompet på nytt. Som en følge av dette endret også tonen og fraseringen hans seg noe. Men den lyriske åren i musikken hans, som igjen går tilbake til Komedas musikk, har vært der hele tiden. Om noe, ble den heller forsterket etter alle disse prøvelsene.

Men det var hans samarbeid med Manfred Eicher og plateutgivelser på ECM som virkelig gjorde Tomasz Stanko til en internasjonal stjerne. Det første ECM-albumet han var med på, «Balladyna», med Tomasz Szukalski på saksofon, Dave Holland på bass og Edward Vesala på trommer, ble utgitt allerede i 1976.

Selv om plata fikk strålende anmeldelser, skulle det gå nesten tjue år før han returnerte til ECM. Først i 1995 kom plata «Matka Joanna», der Stanko hadde med seg Bobo Stenson på piano, Anders Jormin på bass og Tony Oxley på trommer.

Så, i 1997, kom det som mange regner som et av hans absolutte mesterverk, selv om det ikke inneholder noen av hans egen komposisjoner. Albumet, eller kanskje rettere, suiten «Litania — The Music of Krzysztof Komeda» (ECM 1636), er bygget over Stankos arrangementer av et utvalg låter av Komeda.

Musikken framføres av en polsk-skandinavisk septett, med Stanko på trompet, Bernt Rosengren og Joakim Milder på saksofoner, Bobo Stenson på piano, Terje Rypdal på gitar, Palle Danielsson på bass og Jon Christensen på trommer. Landet Litania må være tenkt som landet med de lange spirituelle, bønnene.

Tomasz Stanko skal også ha æren for å ha oppdaget og løftet opp den unge polske pianotrioen som seinere tok navnet Simple Acoustic Trio. Trioen, med pianisten Marcin Wasilewski, bassisten Slawomir Kurkiewicz and trommeslageren Michal Miskiewicz. Trioen var i flere år en integrert del av Tomasz Stanko Quartet. Denne kvartetten sto bak tre ECM-utgivelser, «Soul of Things», «Suspended Night» og «Lontano».

Min aller siste konsertopplevelse med Tomasz Stanko ble dermed konserten under fjorårets Moldejazz, 20. juli 2017. Jan Granlies anmeldelse av denne konserten kan du lese her.

I kveld setter vi på «Litania …» og minnes utallige strålende opplevelser med en av Europas fremste jazzmusikere de siste femti årene.

Her er et interessant intervju fra 2015 med Tomasz Stanko i det polske tidsskriftet Culture.pl, der han snakker om sin karriere og sitt rusmisbruk.

Hvil i fred, Tomasz Stanko, … and thanks for all the music!

Johan Hauknes