OSASCENA, VOSS, 18. MARS 2026: Når man bruker litt tid på å lytte til den nordiske folkemusikken, så merker, selv en lekmann som undertegnede, relativt store forskjeller. En av de tingene man ofte møter i den svenske folkemusikken, men som ikke er like vanlig i Norge, og i alle fall ikke i Finland og Danmark, er bruken av fløyter og fele i samspill. Når man stifter bekjentskap med de to, svenske veteranene Mats Edén, som denne kvelden trakterte bratsj og hardingfele, og fløytisten Jonas Simonson, så merker man fort at kombinasjonen fungerer utmerket. Og når de i tillegg har med seg den ytterst originale, norske trommeslageren og perkusjonisten Terje Isungset, så har du det originale og fine, musikalske uttrykket til Groupa.
Groupa har de senere årene gitt ut fem plater i serien Kind of Folk. En med musikk med utgangspunkt i Sverige, en fra Norge, en fra Island og en fra den iberiske halvøy (Spania og Portugal). I fjor kom den femte utgivelsen i serien – denne gangen med musikk med base i Polen. salt peanuts* anmeldte platen etter at den kom ut, og vi kunne konkludere med en strålende utgivelse.
Til den polske utgaven hadde de invitert med tre polske musikere pluss den svenske bassisten Anders Jormin. Og til Voss hadde de med seg den utrolig dyktige vokalisten og fiolinisten Marta Matuszna.
Ikke mindre enn en verdenspremiere
Men før Groupa fikk slippe til i Osasalen, som denne gangen var gjort om til den perfekte klubben, fikk vi være med på et kort førespel (eller vorspiel på internasjonalisert bokmålsnorsk). Her spilte spelemannen Steinar Rygg, for første gang offentlig på ei splitter ny hardingfele laget på Voss av Naomi Soni / Wiebke Lüders / Lukas Pawelka. Ay det blir skapt ei ny hardingfele er ikke noe som skjer hver dag, og slett ikke på samlebånd. Så denne begivenheten var såpass spesiell at hardingfela nå skal på internasjonale utstillinger, først i Milano og så i København.
Steinar Rygg holdt et kort foredrag om det å «spille inn» ei ny hardingfele, før vi fikk et par slåtter, perfekt framført for en nærmest fullsatt sal.
Folk fra Sverige, Norge og søndre deler av de polske fjellstrøk
Så var scenen klar for Groupa i sin polske drakt. Sist gang jeg hørte trioen, var faktisk i København, da de på kort varsel overtok scenen for en korona-syk Rhiannon Giddens. Denne svensk/norske trioen var tydeligvis ikke vanskelige å be den gangen, og det var tydelig at de gledet seg til å spille på Voss igjen, etter å ha spilt på Osafestivalen tidligere.
Vi fikk mye av stoffet fra bandets «polske» utgivelse, men også eldre stoff fra trioen. Og det er tydelig at de to svenske medlemmene i trioen kjenner hverandre svært godt. De har spilt sammen i Groupa i over 40 år, mens Isungset er «ungdommen» i trioen. Samspillet mellom feler og fløyter er nesten magisk. De spiller tett som siamesiske tvillinger, og reagerer spontant om en av dem «skjærer ut» i en eller annen retning. Og med Isungsets «løse» og nærmest fritt improviserte tromme- og perkusjonspill, som ofte fungerer som en kontrast til de to svenskene, blir lydbildet ytterst originalt og spennende. Og når Isungset plukker fram munnharpa, og kombinerer den med en slags «beat boxing», får vi en vanvittig groove og et utrolig driv.
Men det er når Marta Matuszna kommer inn med sin utrolige stemme at dette topper seg. Det er nesten utrolig hvor mange gode og originale sangere (eller vokalister) som kommer fra Øst-Europa. I flere av de baltiske landene er korsang nærmest en folkebevegelse som ligger dypt i tradisjonene. Det samme gjelder for så vidt i Polen. Men går vi lenger sør så møter vi vokalister som tsjekkiske Iva Bittová, som vi har hørt blant annet innenfor avant garde jazzen og mer folkemusikkrelaterte ting, og bulgarske Le Mystere des Voix Bulgares og Angelite, som for noen år siden sang seg inn i hjertene til store deler av publikum på «alle» jazzfestivalene rundt om i Europa.
Og i den samme tradisjonen finner vi Marta Matuszna. Det er noe helt eget med stemmebruken, intonasjonen og uttrykket som gjør stort inntrykk hver gang hun setter an tonen. Og i samspill med Groupa gjorde de musikk fra hennes hjemtrakter i fjellene sør i Polen, hvor mye var hentet fra platen de hadde gjort sammen, men hvor hun også fikk noen sekvenser hvor hun sang solo. Og disse sekvensene var, etter min mening, kvelden absolutte høydepunkter.
Osafestivalen, som arrangeres på høsten, gjør en fin innsats med å arrangere konserter gjennom hele året, til stor glede for oss som holder hus i denne litt merkelige bygda. Og ved å trekke slike bandsammensetninger vi fikk gleden av å høre i kveld til bygda, klarer vi oss fint fram til Vossa Jazz, som arrangeres om en drøy uke.
Tekst og foto: Jan Granlie
Steinar Rygg demonstrerer verdens nyeste hardingfele
Groupa med Marta Matuszna
Marta Matuszna
Jonas Simonson
Mats Edén
Terje Isungset
