Den amerikanske vokalisten Sheila Jordan, var en av jazzhistoriens store vokalister og gledesspredere. Overalt hvor hun gjorde konserter viste hun fram en varme og inderlighet for vokalkunsten som var enestående, og de gangene man fikk gleden av å møte henne, gikk man alltid fra konsert med en varme og et smil om munnen.
Jeg hørte henne på konsert flere ganger, blant annet ved tre anledninger på Vossa Jazz og en gang på Victoria, Nasjonal jazzscene i Oslo. Første gang i tingingsverket på Vossa Jazz i 1983 med Egil Kapstad og prosjektet Epilog: Bill Evans in Memoriam (NOPA, 1984), og senere, ved tre anledninger på duo sammen med bassisten Cameron Brown (bildet er fra hennes konsert på Vossa Jazz i 2022).
Sheila Jeannette Jordan ble født den 18. november 1928 og forlot vår verden den 11. august 2025. Hun spilte inn plater som studiomusiker, i tillegg til å spille inn sine egne album. Hun var en pioner innen bebopen med kontrabass som eneste akkompagnement, noe hun gjorde blant annet med Arild Andersen på utgivelsen Sheila (SteepleChase, 1988), og senere på en rekke fantastiske konserter med med Cameron Brown.
Jordans musikk har fått ros fra mange kritikere, spesielt for hennes evne til å improvisere tekster. Og Charlie Parker introduserte ofte Jordan som «damen med millionørene».
Sheila Jordan ble født i Detroit, Michigan 11. august 1928. Barndommen hennes var veldig vanskelig. Moren hennes var bare 17 år da Sheila ble født og slet med å henne, men tydde dessverre til alkohol som et middel for å mestre oppdragelsen. Jordan ble sendt for å bo hos besteforeldrene sine i den lille kullgruvebyen Summerhill, Pennsylvania i Allegheny-fjellene. Hun vokste opp med ni «søsken» som egentlig var tantene og onklene hennes. Livet med besteforeldrene var vanskelig – de hadde lite penger, det var lite varme eller hengivenhet fra besteforeldrene, og bestefaren hennes var også alkoholiker. Jordan har uttalt at «Vi var sannsynligvis de fattigste i en fattig by … vi hadde et uthus og ikke noe vann i huset … Om vinteren sov vi alle på ett soverom uten laken eller putevar på sengene; vi hadde bare tepper».
Hun returnerte til Detroit og bodde hos moren sin i 1940 eller 1942. Hun sang og spilte piano på jazzklubber i Detroit, og var medlem av trioen Skeeter, Mitch og Jean (Skeeter Spight, Leroi Mitchell og Jordan, som brukte deler av mellomnavnet hennes, «Jean»), som skrev tekster til musikk av Charlie Parker. I 1951 flyttet hun til New York City og studerte harmonilære og musikkteori med Lennie Tristano og Charles Mingus, men hun konsentrerte seg om musikken til Charlie Parker. Jordan og Parker ble venner før han døde i 1955, og hun har omtalt ham som en av lærerne sine.
Fra 1952–1962 var hun gift med Duke Jordan, som spilte piano i Parkers band i en periode. Selv om ekteskapet var ulykkelig (Duke Jordan var avhengig av heroin), fødte de en datter, Tracy, som Sheila sier hun endelig hadde noen «som jeg virkelig kunne elske og som jeg var sikker på ville elske meg tilbake». I et intervju med JazzWax i 2012, da hun ble spurt om hvorfor hun flyttet til New York, sa hun: «Jeg antar at jeg jaget «The Byrd» [Parker]». Tidlig på 1960-tallet sang hun på Page Three Club i Greenwich Village med pianisten Herbie Nichols, og på andre barer og klubber i New York City. Hun trakk seg tilbake fra klubbene store deler av 1960-tallet for å oppdra datteren sin, og sang i stedet i kirken. I 20 år jobbet hun som maskinskriver og juridisk sekretær med lite tid til å konsentrere seg om musikk frem til hun var 58.
I 1962 jobbet hun med George Russell, som hun spilte inn sangen «You Are My Sunshine» med på albumet hans The Outer View (Riverside). Senere samme år spilte hun inn albumet Portrait of Sheila som ble utgitt av Blue Note. Og på begynnelsen av 1960-tallet startet et langt samarbeid med pianisten Steve Kuhn. Hun spilte også med Don Heckman (1967–68), Lee Konitz (1972) og Roswell Rudd (1972–75).
I 1974 var Jordan Artist in Residence ved City College of New York, hvor hun underviste fra 1978–2005. I 2006 ble hun tildelt Manhattan Association of Cabarets & Clubs (MAC) Lifetime Achievement Award og feiret 28 år som adjunktprofessor i musikk. Hun underviste ved University of Massachusetts i Amherst og Vermont Jazz Center, Interplay Jazz and Arts, i tillegg til å undervise i internasjonale workshops. 12. juli 1975 spilte hun inn Confirmation. Ett år senere ga hun ut albumet Sheila, med Arild Andersen på SteepleChase. I 1979 startet hun en kvartett med Steve Kuhn, Harvie S og Bob Moses. Og i løpet av 1980-tallet jobbet hun med Harvie S som vokal og bassduo og hun spilte på flere plater med ham. I tillegg til de nevnte musikerne spilte hun inn med George Gruntz Concert Jazz Band, Carla Bley og Steve Swallow.
Hun har gjort innspillinger på plateselskapene Blue Note, Blackhawk, East Wind, ECM, Grapevine, Muse, Palo Alto og SteepleChase. Og i 2012 mottok hun NEA Jazz Masters Award. Biografien hennes, Jazz Child: A Portrait of Sheila Jordan, skrevet av vokalisten og pedagogen Ellen Johnson, ble utgitt i 2014.
Jordan døde 11. august 2025 i leiligheten sin i New York City, i en alder av 96 år.
Med Sheila Jordan har en stor kunstner gått ut av tiden innenfor. Hun var en ytterst hyggelig og sjarmerende person, og vi som har hørt henne og sett henne på scenen, vil alltid huske henne for hennes store og inderlige framføringer og ytterst sjarmerende væremåte. En hel jazzverden vil savne denne store kunstneren.
Tekst og foto: Jan Granlie
