Nordisk Råds musikkpris skal gi oppmerksomhet til skapende og utøvende musikere av høy kunstnerisk kvalitet. Annethvert år gis prisen til et verk av en nålevende komponist og annethvert år går prisen til et større eller mindre ensemble.
Av årets nominerte merker vi oss følgende musikere spesielt:
Komponist (fiolinist og orkesterleder) Ola Kvernberg er nominert for verket Flåklypa – fra Paris til pyramidene. er et ambisiøst og helhetlig verk som kombinerer orkesterfilmmusikk, jazz og sjangeroverskridende uttrykk i en tydelig personlig komposisjonsstil. Skrevet for en av Norges mest ikoniske kulturhistorier og framført av blant andre Trondheim Symfoniorkester, representerer partituret en kunstnerisk nytolkning av Flåklypa-verdenen – der respekt for tradisjonen er kombinert med et selvstendig og nyskapende musikalsk språk. Basert på filmens historie skaper Kvernberg et rikt og sammenhengende lydunivers der karakterer, steder og stemninger kommer fram gjennom tydelige musikalske identiteter.
Komponistene Kristine Tjøgersen og Benedicte Maurseth er nominert for verket Elja.
Elja av Benedicte Maurseth (f. 1983) og Kristine Tjøgersen (f. 1982) er et nyskapende og ambisiøst verk som forener tradisjon, samtidsmusikk og et sterkt økologisk perspektiv i en helhetlig kunstnerisk visjon. Bestilt av Kronos Quartet og Carnegie Hall og urframført i New York i 2025 representerer verket et internasjonalt gjennombrudd for et kunstnerskap der lokal forankring og global relevans møtes.
Med utgangspunkt i Hardangerviddas åpne landskap skaper komponistene et rikt og sammenhengende lydunivers der fugler, dyr, vær og vidde trer fram som musikalske bevegelser og tilstander. Elja skildrer ikke naturen som motiv, men som et sårbart økosystem der alt henger sammen.
Gjennom klang, resonans, rytme og stillhet formidler verket både skjønnheten i det levende og en stillferdig bevissthet om det som står i fare for å gå tapt. Verket er skrevet for Kronos Quartet på spesialbygde hardingfeler, hardingbratsj og hardingcello, utviklet av den norske felemakeren Ottar Kåsa, med Benedicte Maurseth som solist. De resonerende strengene, de alternative stemmingene og den rike overtonestrukturen skaper et omsluttende klangrom der hardingfeletradisjonens klanglige arv åpnes mot nye musikalske landskap. I møtet mellom Maurseths forankring i den muntlige hardingfeletradisjonen og Tjøgersens presise og utforskende klangtenkning oppstår et uttrykk som er både poetisk, detaljrikt og klanglig dristig.
Elja viser hvordan samarbeid på tvers av kunstneriske praksiser kan utvide både instrumentets, tradisjonens og samtidsmusikkens mulighetsrom. Med sin kunstneriske originalitet, sitt sterke naturengasjement og sin internasjonale gjennomslagskraft framstår verket som et betydningsfullt bidrag til vår tids musikk – et verk som inviterer til dyp lytting og til refleksjon over menneskets plass i det større økologiske felleskapet.
Per «Texas» Johansson og hans utgivelse «The Worst Solution of All» består av ni komposisjoner, forent av subtile arrangementer for et eksepsjonelt ensemble. Form og uttrykk varierer, men holdes sammen av en sterk kunstnerisk helhet og en nøye utformet lydvisjon. Med jazz som utgangspunkt utvides verket til storslått musikk som inneholder uendelig mye rom. Instrumentasjonen er sentral for verkets særegne karakter. Klarinetter i forskjellige registre, tenorsaksofon og de uvanlige instrumentene i en jazzkontekst, obo og engelskhorn, skaper en rik og nyansert lydverden. Sammen med instrumenter som pedal steel, vibrafon, fiolin, piano, pedalorgel, kontrabass og trommer dannes en lydstruktur der hvert instrument og musiker bidrar med sin egen farge og tyngde. Resultatet er et verk med stor detaljrikdom og lydlig bredde, der komposisjon og improvisasjon balanseres med presisjon. «The Worst Solution of All» er et betydelig bidrag til samtidsnordisk musikk og etablerer Per «Texas» Johansson som en sentral figur på den nordiske musikkscenen.
Musikkprisen for utøvende og skapende tonekunst ble stiftet i 1965 og ble i begynnelsen utdelt hvert tredje år til en komponist fra ett av de nordiske landene. Fra og med 1990 ble prisen utdelt hvert år: annethvert år til en komponist (skapende) og annethvert til enkeltutøvere eller grupper. De selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland har siden 1997 kunnet foreslå egne kandidater til prisen.
Annethvert år til komponist
Det finnes ingen sjangerbegrensninger når prisen utdeles til en komponist. Det må imidlertid være en nålevende komponist. Verket skal oppfylle høye kunstneriske krav og betraktes som nyskapende innenfor sin sjanger.
Annethvert år til utøver
For å kunne bli nominert til prisen når den gis til et større eller mindre ensemble eller en enkeltutøver, skal den/de som blir nominert være aktivt utøvende musikere. Musikkvirksomheten skal preges av nyskaping på et høyt kunstnerlig og håndverksmessig nivå. Kontinuitet i virksomheten har betydning ved valget av prismottakere, på samme vis som at musikkutøvelsen kan anses å være nyskapende innenfor det aktuelle musikkområdet.
Bedømningskomité velger ut prisvinnere
Nordisk Ministerråd tilsetter en nordisk bedømningskomité som bestemmer hvem som skal få prisen. Bedømningskomiteen består av et medlem fra alle de fem nordiske landene.
Dersom det har kommet inn forslag fra noen av de selvstyrte områdene, har en representant for et slikt område rett til å delta i bedømningskomiteens arbeid.
Nordiske musikkjennere i komiteen
Komiteens medlemmer skal være musikkjennere når det gjelder det egne landets musikk og i størst mulig utstrekning også kjenne til nabolandenes musikk. Komiteen forutsettes å skaffe seg informasjon om musikk fra de musikksjangrene som ikke er direkte representert i komiteen og å holde kontakt med relevante musikkinstanser i Norden.
Forslag fra alle de nordiske landene
Det er de nasjonale medlemmene i komiteen som foreslår hvem som skal innstilles som mottakere av musikkprisen. De selvstyrte områdene kan også levere inn forslag. To forslag kan leveres inn fra hvert land, og de selvstyrte områdene har en kvote på ett forslag hver.
Beslutningen om hvem som skal få prisen tas senest én måned før prisen skal deles ut. Musikkprisen deles som regel ut sammen med de andre nordiske prisene i litteratur, film og for natur- og miljøarbeid under Nordisk Råds årlige møte, sesjonen, på høsten ved en spesiell seremoni.
Prisen, som administreres av Nordens hus på Færøyene, er i likhet med prisene i litteratur, film og for natur- og miljøarbeid på 300 000 danske kroner (ca. 40 300 euro).
Mange kjente nordiske musikere og komponister har fått musikkprisen opp gjennom årene. Blant disse finner vi den norsk-samiske vokalisten Mari Boine, den islandske vokalisten Björk, trompetspilleren Palle Mikkelborg fra Danmark, den finske komponisten Kaija Saariaho og den svenske dirigenten Eric Ericsson.
(fra Nordisk Råds hjemmeside)
