Plateutgivelsen First Impressions med Ahmad Jamal (1930 – 2023), dokumenterer en tidligere uutgitt trio-session, spilt inn 25. juni 1971 i Grand Auditorium Studio 104 i Maison de la Radio i Paris. Vi får hele den uredigerte konserten – hentet fra den franske kringkasterens originale bånd. I tillegg til den, etter min mening, svært undervurderte pianisten og komponisten, får vi høre bassisten Jamil Nasser og trommeslageren Frank Gant.
Jamal veksler mellom akustisk og elektrisk piano, og settleisten omfatter utvidede versjoner av flere låter, og de starter med Richard Davis’ «Bogota», før vi får McCoy Tyners «Effendi», hans egen «Extensions» og «Manhattan Reflections», før de avslutter med Nat Simon og Buddy Berniers «Poinciana» som ekstranummer.
For den som ikke kjenner til Jamal fra før kan vi raskt ta deg gjennom hans liv. Han ble født den 2. juli 1930 i Pittsburh, Pennsynvania og forlot denne verden den 16. april 2023, 92 år gammel, i Ashley Falls, Massachusetts. Han platedebuterte på begynnelsen av 1950-tallet med utgivelsen The Piano Scene of Ahmad Jamal, og hans siste utgivelse var utgivelsen Ballads i 2019, hvor mye var solo, men hvor også bassisten James Cammack medvirket på noen spor. Mellom disse utgivelsene ga han ut en rekke plater i eget navn, pluss at han medvirket på utgivelser med blant andre Ray Brown, Pat Metheny / Gary Burton og The Heath Brothers, pluss utgivelsen May the Music Never Ends med Shirley Horn.
Vi får hele konserten, med introduksjon og konsertens fire låter, pluss ekstranummeret, hvor den nesten 24 minutters lange «Extensions» er den sentrale komposisjonen. Og når man hører Jamals spill her, er det lett å sammenligne han med noe av det McCoy Tyner gjorde, men med mer «rafinert» behandling av pianotangentene, særlig i venstrehånda. Han er en utmerket tekniker, og han har total kontroll over det han gjør. Man kan høre at opptaket er gjort for radio, ORTF (Office de Radiodiffusion Télévision Française), så noe utpreget studioopptak er det ikke. Men i sammenligning med en del andre opptak av denne sorten, som er blitt utgitt de senere årene, er kvaliteten helt ok.
Fra start opererer Jamal med både piano og Fender Rhodes el.piano, med et komp som nærmest er skreddersydd for hans spill. Jeg sammenlignet han med McCoy Tyner, noe som kommer godt fram i Tyners komposisjon «Effendi», uten at det på noen måte blir et plagiat. Musikken svinger innenfor det som var med på å «holde liv i» jazzen på denne tiden. Det svinger heftig innimellom, innenfor den mer «streite» delen av jazzen, og Jamal og de andre musikerne gjør det på en fremragende måte, og publikum er, tydeligvis, strålende fornøyd.
«Extensions» gir stort rom for Jamal til å vise fram alle sine ferdigheter og er en utmerket komposisjon, som her blir behandlet med finesse og storhet, før de gjør «anhattan Reflections», som en fin forlengelse av «Extensions», før det hele ender opp i «Pointciana»
Fem fine bevis på Ahmad Jamals storhet som pianist, som aldri fikk den oppmerksomhet han hadde fortjent, som sammen med bassisten Jamil Nasser og trommeslageren Frank Gant, gjorde en fin konsert i Paris dennesommerkvelden.
Jan Granlie
Ahmad Jamal (piano, Fender Rhodes), Jamil Nasser (double bass), Frank Gant (drums)
