Den dansk/norske saksofonisten Amalie Dahl og hennes band Dafnie EXTENDED sin utgivelse, Live at Moldejazz ble innspilt på en overraskende solfylt Moldejazz i fjor sommer, og gir oss hennes utvidede Dafnie-band, med 12 musikere, fra verdenspremieren i Teatret Vårt den 17. juli 2025.
Etter omfattende turnéer og to album med den originale kvintetten Dafnie, har Dahl videreutviklet materialet til et større, energisk format. Musikken er bygget på hennes særegne komposisjonsspråk, hvor mye overlates til de enkelte musikerne, hvor komposisjonene får ny kraft gjennom det utvidede bandet med dobbel rytmeseksjon, flere blåsere, keyboards og elektronikk.I følge pressemeldingen ønsker Dahl med denne versjonen av bandet «å utvide og intensivere Dafnie-lyden og skape en større og kraftigere musikalsk opplevelse, samtidig som de utforsker hvordan et større jazzensemble kan åpne opp nye rom for klangfarge, energi og improvisasjon».
Om det er hele konserten vi får servert på denne doble Lpen, vet jeg ikke. Men jeg var til stede på konserten, og i min rapport fra seansen skrev jeg «Den musikken Dahl skriver til Dafnie, er i utgangspunktet litt mer kompleks og notebasert enn mye av den andre, nyere musikken var gjerne får fra Jazzlinja i Trondheim. Men selv om mye av musikken er nedskrevet og arrangert, åpner den også for mye improvisasjon».
Og siden jeg ikke fikk med meg hele konserten i Mole, er det nå godt å kunne sette seg ned med dette albumet, og få med alle detaljene i musikken. Og de starter med «Intro» med en relativt fri inngang, før de er inne i en riffbasert sekvens, hvor hele ensemblet får «fyrt løs» over en drivende og velkjent bass fra Ingebrigt Håker Flaten.
Og her fra og ut er dette en heftig utgivelse, som legger seg godt til rette i noe av det samme selskapet som Gard Nilssen Supersonic Orchestra, Paal Nilssen-Love Large Unit og, til dels Fire! Orchestra. Bandet består av en rekke utmerkede solister, i hovedsak av den «yngre garde», og allerede i åpningen fremstår trekkspilleren Ida Løvli med solid «drag i bæljen».
Jeg synes, for en gangs skyld, at konserten fungerer enda bedre på plate enn på konsert. De enkelte solistene kommer bedre til sin rett, og ensemblespillet fungerer bedre gjennom høgtalerne i skrivestua, enn hva tilfellet var i Teatret Vårt i Molde.
Musikken er gjennomgående «sprelsk» og pågående. Men innimellom tar de det noe ned, uten at energinivået senkes, og skal man absolutt trekke fram noen av solistene, vil jeg fremheve Dahls altsaksofonspill, Lisa Ulléns pianospill, Løvli sitt accordionspill, Jørgen Bjelkeruds trombonespill, Anna Uelands synthspill og, selvsagt de to bassistene Ingebrigt Håker Flaten og Nikola Leirtrø, pluss de to trommeslagerne Veslemøy Narvesen og Trym Karlsen. Men egentlig er det nesten litt bortkastet å trekke fram enkeltmusikere. For hele vegen gjennom er dette et stort ensemble med en helhet som makter å utvide Dafnies musikk til noe enda større, som virker enda mer energisk og som gjennomgående er ytterst spennende. Så får vi håpe at de får muligheten til å videreutvikle denne «store» versjonen av bandet, slik at de kan skape glede og entusiasme på flere av de europeiske jazzfestivalene.
Jan Granlie
Amalie Dahl (alto saxophone, compositions), Oscar Andreas Haug (trumpet), Jørgen Bjelkerud (trombone), Sofia Salvo (baritone saxophone), Henriette Eilertsen (flute, electronics), Ida Løvli Hidle (accordion), Lisa Ullén (piano), Anna Ueland (synthesizer), Ingebrigt Håker Flaten (double bass), Nicolas Leirtrø (double bass), Trym Karlsen (drums), Veslemøy Narvesen (drums)
