Saksofonisten Angelika Niescier kommer opprinnelig fra Polen, men har i mange år hatt tilhold i Köln, hvor hun siden overgang til det nye årtusenet, har vært en av Tysklands ledende altsaksofonister. Hun har medvirket i en rekke spennende prosjekter, både i Tyskland og internasjonalt, og på hennes nye utgivelse, Chicago Tapes, samarbeider hun med noen av de mest spennende jazz- og improvisasjonsmusikerne fra andre siden av «dammen». Til disse opptakene i Transient Sound Studio i Chicago, hadde hun den 5. og 6. mai 2025, med seg vibrafonisten Jason Adasiewicz, fløytisten Nicole Mitchell, alt- og tenorsaksofonisten Dave Rempis, bassisten Luke Stewart og trommeslageren Mike Reed.
Jeg har fulgt Niescier tett helt siden jeg hørte henne på Stadtgarten i Köln tidlig på 2000-tallet. Og jeg har sette en klar utvikling fra å være en relativt «streit», europeisk, altsaksofonist med minst en fot i det amerikanske, til jeg hører henne på disse opptakene fra 2025, hvor hun fremstår som en europeisk mester innenfor den moderne og friere jazzen, og i stedet for å legge seg inn i det «streite» og amerikanske, der framover, og sammen med amerikanske musikere, serverer ytterst spennende improvisasjonsmusikk med begge beina i arven etter AACM i Chicago.
Alle de ni komposisjonene er gjort av Nieshier, og de starter med den relativt heftige «Rejoyce, Disrupt, Resist», og herfra og til de avrunder med «E Randolph Street» er dette en sann fryd. Med medmusikantene tas musikken raskt fra det europeiske og rett inn i kjernen av den spennende jazzen i Chicago. Lydbildet er originalt, med vibrafonen langt framme i lydbildet og med drivende og tøft trommespill, og med Rempis i storform som medsaksofonist, sammen med Mitchell, som i de friskeste låtene riktignok kommer litt i bakgrunnen, men der hvor hun stikker fram hodet og fløyta, bidrar med noe av det tøffeste fløytespillet jeg har hørt siden salige Eric Dolphy.
Niesciers altsaksofontone blir nesten som en slags arvtaker og viderefører av Ornette Coleman. Tonen er skarp og fin, og særlig i andresporet, «Paranek», hvor hun og Mitchell virkelig kommuniserer på et høyere nivå, fungerer utmerket. Men hele vegen gjennom de ni låtene, er dette en fryd for ørene. Dette er blitt en fremragende utgivelse fra en altsaksofonist som gjennomgående spiller så heftig at man skulle tro det viktigste var å «rette ut» saksofonen.
Den desidert mest spennende utgivelsen jeg har hørt fra Niescier til nå, med et band som pusher og sparker i mange retminger, og som legger seg helt i front av utgivelser fra Chicago de senere årene. Få denne gjengen til jazzscener i Norden i løpet av året. For dette er jeg sikker på fungerer perfekt på konsert. Ei praktfull skive!
Jan Granlie
Angelika Niescier (alto saxophone), Nicole Mitchell (flute), Dave Rempis (alto saxophone, tenor saxophone), Luke Stewart (double bass), Mike Reed (drums)
