
Den norske bassmaestroen, Arild Andersen har vÊrt pÄ KÞbenhavn-tur. Og i stedet for Ä besÞke Zoo og Tivoli pluss et antall vannhull pÄ veg fra «DanskebÄten» var han heller i FarvemÞllen ute pÄ Bispebjerg, hvor denne nye konstellasjonen mÞttes for Ä spille inn Ätte lÄter de tre hadde med seg i studio den 9. og 10. mars i 2023.
SÄ vidt jeg vet, er dette fÞrste gang Andersen spiller med den danske trommeslageren Daniel Sommer og det nye «funnet» i britiske gitarjazz, Rob Luft (som vi har hÞrt bÄde med bassisten Ellen Andrea Wang og pÄ John Surmans nye plate pÄ ECM. I tillegg har jeg hÞrt han solo i Koncertkirken i KÞbenhavn for noen Är siden. Sommer er, fra tid til annen, Ä hÞre bak trommene pÄ flere av KÞbenhavns jazzklubber. I den senere tiden har han spilt mye med den «nye» à rhusianske vokalisten Karmen Roivassepp i hennes kvartett, men han forefinnes ogsÄ i mange andre, mer eller mindre, etablerte og faste band.
Arild Andersen trenger egentlig ingen nÊrmere presentasjon for vÄre lesere. Han har vÊrt med «hele veien» pÄ oppturene til den norske jazzen, siden han spilte med Jan Garbarek og «det norske jazzeventyret» startet. Men han hviler ikke pÄ laurbÊrene, og er stadig Ä se pÄ scener med relativt unge musikere som kan utfordre «far sjÞl».
De starter med Rob Lufts tittelspor, som jeg synes legger seg relativt tett pÄ Pat Methenys gitarspill. Men hvor det «friskes» opp med Andersens sÊrpregede og fine tone i bassen. Dette er en lyrisk og fin komposisjon, hvor gitaren fÞrer an over bassen og lÞst og fint trommespill. Innimellom blir gitarspillet litt «sfÊrisk», men ikke mer enn at vi aksepterer det, og kommunikasjonen er tett og fin og, ikke minst, Äpen. AndrelÄten, «Ea» er skrevet av Sommer, og her kommer komponisten mer fram ii lydbildet, hvor Andersen og Luft starter unisont, og med en fin gitarsolo, ogsÄ her i et slags Metheny-landskkap, spesielt pÄ grunn av lyden i gitaren. Deretter fÄr vi Andersens «Fifth Winter», som han tidligere har gjort med Ensemble Denada. Men her fÄr den i en nedstrippet versjon, og med fint spill over hele linja. Av og til har Andersen laget noen usedvanlig vakre, smÄ, lÄter, og dette er en av dem. Og Andersens bass-solo her er en «innertier».
Deretter fÄr vi Lufts «North Wind», som ogsÄ er en fin, lyrisk sak, med fint gitarspill og med «pÄpasselig» spill fra Andersen, som er med pÄ Ä fargelegge lÄten til Ä bli en perle. Og bass-soloen er av godt Andersen-merke, som man nesten kan gjenkjenne blant tusen bassister, fÞr vi fÄr Andersens «Basslines», en lÄt jeg fÞler tar oss tilbake til konsertplaten A Molde Concert (ECM), hvor Bill Frisell var gitarist.  En fin komposisjon, hvor Andersen og Luft tydeligvis fÞler seg hjemme, og med fint og pÄgÄende spill fra Sommer.
SĂ„ fĂžlger Sommers «Meditation», som er nok en lyrisk «tur» med deilig spill fra alle tre, hvor man nesten kan hĂžre at de trives i hverandres selskap, fĂžr vi fĂ„r Andersens «Evening Song», en vakker ballade med bassen i fĂžrersetet over fine akkordlegginger av Luft, fĂžr han kommer inn og leverer det fine temaet som Andersen legger seg pĂ„. Vakkert! Det er mye Terje Rypdal i ballade-modus fra Chaser-perioden i gitarspillet her, og perlen «Ărnen» dukker opp i bakhodet, fĂžr de avrunder med Sommers fine «A Day in March», og som er en lĂ„t som passer perfekt som avslutning pĂ„ en konsert med trioen (fĂžr ekstranummeret). Deilig!
Det er nesten oppsiktsvekkende at denne utgivelsen kommer ut pÄ det lille, men ytterst driftige selskapet April Records i Danmark og ikke pÄ tyske ECM. For dette er musikk som kunne gÄtt rett inn i katalogen til Manfred Eicher, og som sikkert hadde solgt adskillig flere eksemplarer der enn hos Jan Smith og vennene hans i KÞbenhavn. For dette er blitt en fin plate, som er fylt opp av nydelig og neddempet triomusikk med mye historie og praktfullt spill fra alle tre.
Jan Granlie
Rob Luft (guitar), Arild Andersen (bass), Daniel Sommer (drums)