Den svenske pianisten August Björn er en av de mange «nye» pianistene fra Sverige, som har bosatt seg i Gøteborg.
I musikken sin vever han sømløst improvisasjon og komposisjon inn i et enhetlig filmatisk landskap som utfordrer etablerte jazzstrukturer. Ved å hente inspirasjon fra både jazz og klassiske tradisjoner – og gjennom samarbeid som strekker seg på tvers av sjangre – fortsetter August å utfordre vår oppfatning av hvordan samtidsjazz kan høres ut.
For ti år siden fikk han beskjed av legen at, etter all sannsynlighet, aldri skulle kunne spille piano igjen. Dette på grunn av en skade i hånden, som var så alvorlig at han så sine drømmer gå i grus. Men av og til kan legevitenskapen også ta feil, og Björn har, de senere årene, blant annet markert seg i bandet til vokalisten Sara Aldén på hennes utgivelse There Is No Future, som ga bandet en svensk Grammy, og mye heder fra jazzjournalister både i Sverige og utenlands, blant annet her på salt peanuts*. Deretter fulgte utgivelsen Force Of Nature, hvor også Björn spiller en viktig rolle.
Björn har en mastergrad i improvisasjon og verdensmusikk fra Musikhögskolan i Gøteborg. Som komponist har han skrevet verk for noen av Sveriges mest fremtredende solister, inkludert et solostykke for den legendariske gitaristen Göran Söllscher og en euphoniumkonsert for Johannes Forsberg.
Chiasmus er hans debutalbum i eget navn, hvor han har alliert seg med vokalisten Alicia Lázaro, som også trakterer elektronikk, bassisten Jonas Nilsson og trommeslageren Mischa Grind. Vi får ni komposisjoner av Björn, og albumet er innspilt i Epidemin Studio i Göteborg.
Fra de åpner med den lyriske og melankolske «In my end», og til de avrunder med «Is my beginning», er dette en fin og relativt neddempet sak, hvor Björns pianospill leder an sammen med fine vokale bidrag fra Lázaro.
Jeg føler nesten at vi følger fortvilelsen Björn har opplevd ved ikke å få muligheten til å spille i en lang periode. Men hvor hans «seier» over problemene også kommer tydelig fram. Det føles som om «traumene» fra noen år tilbake ligger latent i spillet, og musikken har en tendens til å bli veldig lyrisk og mollstemt. Det fører til at mye av musikken blir veldig lik, og at den befinner seg i det samme landskapet.
Men innimellom, og særlig i de sekvensene hvor musikken har et snev av svensk folkemusikk, friskner den til, og vi får spennende deler. Og gjennomgående er det kombinasjonen av det melankolske og det typisk svenske, det som fascinerer mest. Og i de sekvensene hvor hele bandet «trøkker til», skapes en variasjon i lydbildet jeg kan like.
En variert og tidvis spennende utgivelse fra en svensk pianist med interessante ting å komme med, som har alliert seg med fine musikere som er med på å gjøre denne utgivelsen til en behagelig stund.
Jan Granlie
August Björn (piano, syntesizer), Alicia Lázaro (vocals, electronics), Jonas Nilsson (double bass), Mischa Grind (drums)
