Som i så mange andre albumomtaler, poengterer plateselskapet og artistene det unike og kontrastfylte; her med formuleringer som ‘fot i tradisjon’, ‘utfordrer grenser’, ‘enkel, men krevende’, ‘sårbarhet og kraft’ etc.
Heldigvis hørte jeg albumet før jeg leste den tekstlige presentasjonen, og kan forsikre leseren om at albumet står utrolig godt som album uten noen forhåndsannonsering av hvor musikken hører hjemme genremessig eller historisk, eller av hvordan de ulike elementene i musikken er arbeidet frem. Faktisk et av de mest spennende og original album jeg har hørt på lang tid!

Besetningen er rimelig original, selv i dagens svært varierte landskap av rollebesetninger i band: Elbass, litt elektronikk, og tre vokalister. Bandet med røtter Etiopia, Sverige og Danmark består av bassist Cassius Lambert, som står for komposisjoner og lyder; vokalistene Alexandra Shabo, Anja Tietze Lahrmann og Lise Kroner som bringer hver sine personlige stemmer inn i en unik, variert, men likevel svært så enhetlig lydverden.
Musikken spenner fra forsiktige vokalfigurer enstemt/tostemt/trestemt, via lange uttrukne pentatone melodier og fikse vokal/bass kontrapunktiske konstuksjoner, til viltre basslooper og store lydlandskap.

Tekstene er konstruert ut fra et system for fonetisk transkripsjon av fuglelyder, som blant annet resulterer i titler som «TI-RI-MA», «KE-TO-RO» og «FI-O-IO». Faktiske fuglelyder dukker også opp underveis. Det er slett ikke alle album som tåler en sammenhengende lytting av alle sporene i sammenheng. Dette gjør det!

Tellef Kvifte

Cassius Lambert (bass, compositions, sounds), Alexandra Shabo (vocals), Anja Tietze Lahrmann (vocals), Lise Kroner (vocals)