Convergence er den andre soloutgivelsen til den svenske bassisten Björn Meyer. Den første, Provenance, kom i 2017. Han begynte å spille piano som barn, lærte trompet på ungdomsmusikkskolen, sang i guttekor og spilte gitar i lokale punkband. Som 18-åring byttet han til elbass og – etter å ha fullført studiene i informatikk og fysikk – begynte han å jobbe som profesjonell musiker i 1989. I 1996 flyttet han til Sveits. Sammen med nyckelharpespilleren Johan Hedin og perkusjonisten Fredrik Gille var han med på å grunnlegge den svenske trioen Bazar Blå i 1996.
Siden 2008 har han jobbet med Anouar Brahem (utgivelsene The Astounding Eyes of Rita – 2009, Souvenance – 2014) og var i mer enn et tiår – fra starten til 2012 – også medlem av Nik Bärtschs RONIN og bidro til å forme begrepet «Zen Funk». I 2013 grunnla han trioen Amiira med Samuel Rohrer på trommer og Klaus Gesing på bassklarinett og sopransaksofon. Han jobber jevnlig med den sveitsiske komponisten og treblåseren Don Li og er sporadisk gjesteforeleser ved konservatoriene i Stockholm, Zürich, Bern, Lucerne og Lausanne. Han har medvirket på en rekke plateutgivelser, blant annet på to utgivelser med vokalisten Simin Tander, og kanskje er det, mens han samarbeidet med henne, som er bosatt i Norge, at inspirasjonen til sistesporet på den nye platen har fått tittelen «Nesodden», etter neset innerst i Oslofjorden.
På denne utgivelsen får vi ni komposisjoner/impprovisasjoner fremført på seks strengs elbass. Og han starter med tittelsporet «Convergence», som legger seg inn i det landskapet vi husker fra Nick Bärtschs RONIN. Men her er det kun elbassen, i flere lag, som er hovedingrediensen. Gjennom hele albumet får vi meditativ bass-spill som er melodiøst og nøye gjennomtenkt. Og Meyer er en bassist som mestrer denne musikken på en utmerket måte. Det er relativt originalt. For det er ikke altfor mange som uutgir slike plater.
Men jeg føler at jeg savner noe i helheten. La gå at Meyer lager fin bassmusikk og fine låter, men jeg savner noe mer i det hele. For eksempel noen gjesteinnslag med en av vokalistene han har samarbeidet med tidligere. Som soloplate blir det, for meg, litt for svevende, men beskrivelsen av Nesodden i vakker solnedgang, er vakker.
Jan Granlie
Björn Meyer (six-sting electric bass)
