Den nederlandske, frittgående vokalisten Jaap Blonk, har laget flere utgivelser med tittelen Improvisors. Her nhar vi tidligere funnet duoutgivelse med Maja SK. Ratkje, Ute Wasserman og Michael Worfeld, og Mats Gustafsson og Michael Zerang.
Denne gangen «går han i krigen» sammen med bassisten Damon Smith og perkusjonisten Michael Zerang i ni kollektive improvisasjoner som gjenspeiler de tre sine særegenheter og et spennende samrøre av fri improvisasjon som tenderer både til jazzen og samtidsmusikken.
Musikken har jeg en mistanke om at har kommet til, ikke ved at de tre har øvd og samspilt altfor mye i forkant, men at de har satt opptakeren i gang, plassert seg foran hver sin mikrofon, og «latt det stå til», så fikk de lytte i etterkant over hva dette ble.
For å gjøre en lang forklaring og analyse kort, så er dette en ytterst krevende, musikalsk reise å bevege seg inn i. Musikken er, i hovedsak, relativt melankolsk. Bass-spillet, som ofte gjøres med bue, er det jeg føler drar musikken framover. Så kommer Blonk inn med sine mer eller mindre forståelige vokale utløp, mens Zerang krydrer det hele med bjeller og annen «enkel» perkusjon, og tidvis, litt plystring.
Hvis du er en av de som har hatt besøk av svigerforeldre eller andre i jula, og ikke helt forstår hvordan du skal få de ut av huset, så er det bare å sette på denne platen på høyt volum. Så skal du se at til og med katten stiller seg ved ytterdøren og vil ut.
Skal man gå inn i det nye året med et håp om en bedre fremtid, så skal man kanslkje la Nyttårskonserten fra Wien bare surre og gå. Men vil man på en måte gjenspeile den situasjonen verden befinner seg i, i overgangen til det nye året, så synes jeg denne utgivelsen forteller mye om tingenes tilstand – både i eget hode og i verdenssituasjonen.
Men selv om musikken er fritt improvisert, spontan, relativt melankolsk og ikke helt lett tilgjengelig for «folk flest», så skal du, kanskje helst når du er alene hjemme, putte denne utgivelsen i spilleren, skru opp volumet, lene deg tilbake i godstolen, å bare «ta inn» denne ytterst spennende, kreative og interessante musikalske fremføringen. Men aller helst skulle man jo hørt denne trioen i en mørk og dunkel jazzklubb ett eller annet sted, som i de to vedlagte videoklippene.
Jan Granlie
Jaap Blonk (voice, electronics), Damon Smith (double bass), Michael Zerand (percussion, bells, whisties)
