
Mine første møter med saksofonisten Caleb Wheeler Curtis, var med trioen Ember og utgivelsen August in March på Imani Records fra 2023, med bassisten Noah Garabedian og trommeslageren Vincent Sperrazza og deretter på dobbeltalbumet The True Story of Bears and the Invention of the Battery på samme selskap, fra 2024. Disse to utgivelsene fikk svært positiv omtale hos oss, og jeg konkluderte den andre anmeldelsen med at han «er en fantastisk saksofonist som har røttene godt plantet i den ikke-kommersielle jazzen fra vår nære fortid. Han er en ytterst kreativ musikant, som leverer slik musikk jeg gjerne vil høre på en jazzklubb, uten altfor stor «turist»-tiltrekning».
Ritual er hans sjette album som leder, hvor han viser frem multiinstrumentalistens komposisjoner og unike visjon for et utvidet ensemble. Selv trakterer han stritch, sopran- og sopraninosaksofon og trompet, og han har med tenorsaksofonisten og fløytisten Hery Paz, gitaristen Emmanuel Michael, pianisten Orrin Evans, bassisten Vicente Archer og trommeslageren Michael Sarin, i ni komposisjoner av Wheeler Curtis. Musikken er innspilt i The Samurai Hotel, Astoria, New York, og nok en gang er det utmerket jazzmusikk vi får servert fra de åpner med «Fantasmas» og til de avrunder med tittelsporet «Ritual».
Alle musikerne medvirker ikke gjennom hele albumet, men de blir med der Wheeler Curtis mener det er behov for dem. Vi får i underkant av 43 minutter med herlig jazzmusikk hvor Wheeler Curtis fremstår som en strålende saksofonist og komponist. I åpningen får vi det hele på kvartett, med gitarspillet til Michaeel som en viktig ingrediens, i et fint og personlig spill som befinner seg i nærheten av både Mary Halvorson og Pat Metheny, men hele tiden personlig. Spillet til kapellmesteren på stritch og sopransaksofon kan (nesten) høres ut som Jan Garbarek i samspill med Bill Connors på utgivelsen Of Mist And Melting (med Gary Peacock og Jack DeJohnette) fra 1978.
På andre sporet, «Blackout» tas vi mer fram i vår tid, hvor også tenorsaksofonisten Hery Paz medvirker. Ytterst kreativt og fint spill fra Wheeler Curtis på stritch, og med et solid og spennende komp.
Og slik fortsetter de gjennom de ni komposisjonene. Wheeler Curtis er gjennomgående i front, og hele vegen er spillet virilt og drivende. Han føyer seg fint inn i rekken av ytterst gode og spennende musikere, særlig de med adresse Brooklyn. Og med denne gjengen av utmerkede medmusikanter, som alle er godt innforstått med i hvilken retning kapellmesteren vil ha musikken, leverer de gjennomgående, strålende spill. Spesielt er det verdt å framheve gitarspillet til Michael, som hele vegen er pågående og spennende. Og i de låtene hvor Paz bidrar blir lydbildet «fyldigere», og han leverer noen utmerkede innspill. Og med Evans pianobidrag på de låtene han er invitert med, får vi, som alltid, strålende spill, som pusher Wheeler Curtis i rett retning.
I noen av låtene tas det hele ned, og i enkelte sekvenser kan kanskje musikken virke litt konvensjonell, men disse er i klart mindretall. Helhetlig er dette en strålende utgivelse som har alle beina i tradisjonen, men hvor tradisjonen fornyes, fra en musiker man bare kan krysse av for i boka og håpe at noen med fornuft tar han og medmusikantene til Europa og Norge i den kommende tiden.
Overbevisende!
Jan Granlie
Caleb Wheeler Curtis (stritch, soprano saxophone, sopranino saxophone, trumpet), Hery Paz (tenor saxophone, flute), Emmanuel Michael (guitar), Orrin Evans (piano), Vicente Archer (double bass), Michael Sarin (drums)






















