Saksofonisten Christoph Irniger og pianisten Marc Perrenoud er to av de est særpregede jazzstemmene i Sveits.

New Lines er deres første platesamarbeid som duo, og begge er veletablerte musikere på den internasjonale jazzscenen, og noen vil kanskje ha merket seg Irnigers band Pilgrim fra tidligere.

Vi får 11 komposisjoner, hvor de fleste er skrevet av Irniger, mens Perrenoud har gjort «Bluesetto» og «Abandoned Eggs in a Pan», og alt er innspilt i Studio Ernest Ansermet i Geneve i Sveits.

De åpner med Irnigers «Dry Sensation», som er en komposisjon litt i Thelonious Monk sitt landskap. Og derfra og ut synes jeg det hviler en ro og oversikt over komposisjonene og spillet som fascinerer. Fra start beveger musikken seg inn i cool-jazzen, hvor både flere altsaksofonister og for eksempel tenorsaksofonisten Warbe Marsh dukker opp i bakhodet. Og samspillet med Perrenoud er gjennomgående avslappet og fint.

I de to komposisjonene gjort av Perrenoud, er det pianoet som styrer, men de befinner seg fremdeles innenfor det coole, og gjennomgående er dette ytterst fint og behagelig.

Jeg har hørt på flere av Irnigers Paradox-plater, og jeg må innrømme at jeg liker han bedre i dette enkle, men vanskelige formatet. Hele vegen gjennom kommuniserer de to utmerket, og, som den gamle Rosenboorg-treneren snakket om, så spiller de hverandre gode.

De har latt seg inspirere av flere av de standardene, og gjør nytolkninger av for eksempel Charlie Parkers «Confirmation», som blir til «Dry Sensation», Bill Evans’ «Time Remembered» blir til «Deja Vu», John Coltranes «Countdown» blir til «Fast Finish», platens friskeste spor, mens Toots Thielemans «Bluesette» blir nytolket i «Bluesetto»

En fin og nedpå utgivelse hvor vi møter to musikere som blomstrer i hverandres selskap.

Jan Granlie

Christoph Irniger (tenor saxophone), Marc Perrenoud (piano)