Dave Adewumi er en ny trompetist på den amerikanske jazzscenen. Han er utdannet ved New England Conservatory og The Julliard School, og ble den første jazztrompetisten som mottok det prestisjetunge Paul & Daisy Soros Fellowship i 2017. I 2019 vant han førsteplass i Carmine Caruso International Jazz Trumpet Competition, og i 2024 kronet ASCAP ham med Young Jazz Composer Award og Gregory Morris Composing Fellowship. I fjor mottok han NYSCA/NYFA Artist Fellowship. I tillegg ble han kåret til en «Rising Star» i DownBeats Critics Poll.
På debutalbumet har han alliert seg med en utmerket trio med vibrafonisten Joe Ross, bassisten Linda May Han Oh og trommeslageren Marcus Gilmore. Og vi får 10 komposisjoner av Adewumi. Og de åpner med tittelsporet.
Det er alltid spennende å oppdage nye artister som man aldri tidligere har hørt i noen sammenhenger. Jeg har hørt Adewumis tre medmusikanter i en rekke sammenhenger, både på plate og konserter, og alltid har det vært fine opplevelser. Så det var ed en viss spenning jeg puttet platen i spilleren første gang.
Førsteinntrykket var at Adewumi spiller trompet med en ren og klar lyd, og selv om han «vrenger» litt i tonen innimellom, er tonen relativt klassisk.
Musikken ligger fint innenfor den mer moderne formen for trompetkvartettjazz, og med dette «kompet» må det nesten fungere. Men det er Adewumi som er hovedpersonen, og med den klassiske tonen, blir dette en litt annerledes og spennende utgivelse.
Innimellom kan tonen minne litt om Kenny Wheeler sin. Men jeg føler at Adewumi har en større «bredde» i spillet enn Wheeler. Han og medmusikantene «tar» kvartetten lenger ut i det frilynte og spennende. Låtene er varierte i temperatur og «lynne», komposisjonene er spennende, og kapellmesteren og medmusikantene leverer moderne jazz, med røtter i tradisjonen, på øverste hylle.
Ross tilhører den nyere generasjonen av vibrafonister, og bidrar ytterst positivt til det spennende lydbildet. Han Oh kan jeg nesten ikke huske å ha hørt bedre og mer spennende, med pågående og drivende bass-spill, og Gilmore er stødigheten selv bak trommene, med lekent, fint og, ikke minst, lyttende spill.
Dette er blitt en utmerket debututgivelse med en trompeter som med stor selvtillit fører det spennende «kompet» gjennom ti mer enn godkjente komposisjoner. Innspillingen er gjort live på Ornitology i Brooklyn, som jeg tror er den perfekte klubben for dette bandet.
En stor og gledelig overraskelse fra en trompeter vi kommer til å høre mye fra i årene som kommer.
Jan Granlie
Dave Adewuri (trumpet), Joel Ross (vibraphone), Linda May Han Oh (double bass), Marcus Gilmore (drums)
