Edward Vesala ble født den15. februar 1945, ig forlot vår verden den 4. desember 1999. Hans fødenavn var Martti Vesala, og han var en finsk avantgarde-jazztrommeslager, og kanskje den viktigste jazzmusikeren i Finland innenfor den frie musikkstilen.
Han ble født i Mäntyharju og begynte å spille jazz og rock på 1960-tallet, i band som Blues Section og Apollo. På 1970-tallet ledet han sine egne jazzgrupper, en kvartett med den polske trompetisten Tomasz Stańko og saksofonisten Tomasz Szukalski, han spilte med Toto Blankes Electric Circus. Han spilte med saksofonisten Jan Garbarek (utgivelsen Triptykon på ECM i1973), og for få år siden kom den utmerkede gjenutgivelsen av utgivelsen Nana (Svart Jazz) på trio med Juhani Altonen og Arild Andersen. På 1980- og 1990-tallet spilte han inn flere album med sine egne komposisjoner som kombinerte jazz, klassisk musikk, tango og folkemusikk med sin egen gruppe Sound & Fury, et ensemble på omtrent ti musikere som hovedsakelig bestod av Vesalas elever. Blant musikerne i Sound and Fury var saksofonistene Jorma Tapio og Pepa Päivinen, gitaristene Raoul Björkenheim og Jimi Sumén, og harpisten og keyboardisten Iro Haarla, som var Vesalas kone. Vesala døde av hjertesvikt i Yläne, Finland, i en alder av 54 år.
Etter hans død er det kommet flere plateutgivelser med tidligere ting han har gjort. Og i løpet av det siste året har hans enke, Iro Haarla og bassisten Uffe Krokfors, startet plateselskapet Willa Silva Records, som har utgitt et par plater allerede, hvor Vesala har medvirket – først saksofonisten og fløytisten Johani Aaltonens Springbord, og nå en dobbeltCD med to konserter med Vesala solo.
Her får vi emn koonsert fra Finlandia Hall i 1981 og en fra Pori-festivalen i 1984, hvor vi kun hører Vesala på trommer, perkusjon og «leke»-instrumenter. Åtter strekk fra Finlandia Hall og seks fra Pori.
I de senere årene er det utgitt flere plater med solo trommer. Men også på 1970-tallet kom det en og annet solo tromme-utgivelse, i hovedsak fra de mest frittgående trommeslagerne, både i USA og her i Europa. Mange vil sikkert huske Paal Nilssen-Love sine soloplater, hvor han gjerne implementerer både gonger og andre perkusjonsinstrumenter. Men det er få av disse platene jeg kan huske å ha hørt som er såpass basert på det «rene» trommespillet.
Og i løpet av disse to platene får vi et godt innblikk i hvilken kreativ kraft det var i Vesalas trommespill. Jeg tar ikke for sterkt i når jeg påstår at han var med på å skape en helt ny trommetradisjon, hvor han, ved hjelp av trommene og litt perkusjon, skapte han, nesten, sin egen verden i trommetradisjonene, som har blitt stående som «lærebøker» for andre og yngre trommeslagere.
I og med at dette er opptak fra 1981 og 1984, hvor alt er tatt opp i konsertsituasjoner, må jeg si at jeg er imponert over det lydmessige. Her kommer hver litt berøring med trommene godt fram, og vi får en svært variert utgivelse, både når det gjelder energi, temperatur og lekenhet. En utmerket soloutgivelse, mange, unge trommeslagere bør sette seg ned og studere, for her tror jeg de fleste har mye å lære.
Jan Granlie
Edward Vesala (drums, percussion, toy instruments)
