I verket Stabat Mater utforsker Electrio den hellige Marias lidelse under Kristi korsfestelse. Stabat mater dolorosa (latin for «Stod der moren, fylt av smerte») er en katolsk hymne fra 1200-tallet. Teksten skildrer Marias lidelser under korsfestelsen av sønnen Jesus Kristus. Den ble tidligere tilskrevet Jacopone da Todi, men i dag regnes Benaventura som den mest sannsynlige forfatteren.
Hymnen er et fast innslag i den katolske liturgien og framføres ofte under den katolske kirkens minnedag for jomfru Maria (Beata Maria Virgo Perdolens), den 15. september, samt på fredag før palmesøndag.
I den mindre kjente Stabat mater speciosa uttrykkes jomfru Marias glede ved Jesu fødsel.
I dette prosjektet kombineres vokal, gitar og elektronikk, for å gi oss et nytt perspektiv på denne fortellingen. Med utgangspunkt i Marco Rosanos verk gjenskaper de et Stabat Mater ved å nytolke stykker fra John Dowland og Monteverdi som formidler temaet dødelighet symbolsk og poetisk.
I presseteksten kan vi lese: «De elektroniske elementene består av en rekke lyder som er sømløst sammenvevd fra første til siste tone gjennom delte elementer. Disse inkluderer aggressive og tidvis urovekkende lyder, som harmoniserer med en ren og krystallklar stemme for å rekonstruere denne bønnen.
Deres bønn, som metaforisk forbinder den hellige mor med Moder Jord, strekker seg til planeten vår, med håp om at den forblir uskadd. Ambisjonen er innebygd i å nytolke barokkstykker, laget for over 400 år siden, nå omorganisert i en moderne kontekst og fremført i dag. I denne musikalske odysseen søker de å formidle musikkens tidløse essens og formulere sitt inderlige ønske om at den skal være mer enn bare den eksklusive, varige arven på denne planeten».
Electrio består av gitaristen Francesco Rista, som også har arrangert musikken, Simone Giordano på elektronikk og sound design og vokalisten Sandra Lind Þortsteinsdôttir, og innspillingen er gjort i Studio 3 på Musikkakademiet i København i april 2024.
Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner altfor godt til originalen og alle versjonene som er blitt gjort opp gjennom årene innenfor den mer klassiske/kirkelige musikken.
På salt peanuts* er det ikke dagligdags, at vi anmelder musikk som dette. Men etter å ha brukt mye tid på å lytte meg gjennom «verket», kan jeg ikke forstå annet enn at de åtte delene fremføres på en måte som mer enn gjerne kan bli toneangivende for framtidige utgaver av «verket».
De åpner med «Sabat Mater», i en relativt klassisk versjon, før vi får «O Quam Tristis», med et litt modernisert orgel/synthesizerspill. Men med Sandra Lind Þortsteinsdôttir sin nydelige vokal i front. I John Dowlands «Come, Heavy Sleep» innledes det hele med Francesco Rista sin elektriske gitar, før vokalen kommer inn, en vakker sekvens.
Og slik fortsetter denne vakre tolkninger fra de tre. Lind Þortsteinsdôttir sin vokal er hele vegen sterk og klar, Rista sin gitar og arrangementer er utmerket gjennomført og Giordano sin elektronikk og lyddesign legger seg fint til for å gjøre «verket» mektig og spennende.
Jan Granlie
Francesco Rista (guitars, arrangements), Sandra Lind Þortsteinsdôttir (vocals), Simone Giordano (electronics. sound design)
