Emma Rawicz er en ung, London-basert jazzmusiker, saksofonist, komponist og bandleder. Hun vant prisen for årets nykommer ved Parliamentary Jazz Awards 2022, hun vant en Drake YolanDa-pris i 2021, var finalist i BBC Young Musician Jazz Award 2022 og var nominert til årets instrumentalist ved Jazz FM Awards 2021.
Hun lider av den sjeldne sykdommen kromestesi, en type synestesi som innebærer å se farger når man hører lyder. Hun vokste opp i Devon, spilte klassisk fiolin og byttet deretter til saksofon fra hun var 15 år gammel. Hun studerte ved Junior Guildhall School of Music and Drama, Chetham’s School of Music og deretter Royal Academy of Music, med støtte og veiledning fra erfarne utøvere som Gareth Lockrane, Ivo Neame og Nikki Iles.
Emma Rawicz Jazz Orchestra har fremført egenkomponert musikk på Ronnie Scott’s i London, hvor Rawicz også er en av de faste programlederne for Late Late Shows. Hun sies å være en slags ekspert på John Coltranes musikk og liv, hun er polske gener gjennom bestefaren, og hun er også kjent for sitt fulle navn Emma Rawicz-Szczerbo.
På sin nye utgivelse samarbeider hun med fløytisten Gareth Lockrane, gitaristen David Preston, pianisten og keyboardisten Scottie Thompson, bassisten Kevin Glasgow og trommeslageren Jamie Murray, og vi får servert 10 komposisjoner av Rawicz, og musikken beveger seg et godt stykke unna den delen av jazzen hun sies å være ekspert på, nemlig i John Coltranes univers.
Dette er relativt glatt jazz i det landskapet som var populært på 1990-tallet, blant annet med musikk som like gjerne kunne vært laget av Joe Zawinul og mange av de som ble promotert på selskapet CTI. Men det er en forskjell, for Rawicz er en saksofonist og komponist med adskillig flere gode ideer enn mange av de musikerne som ble frontet av CTI hadde.
Musikken kan gå inn i reolen for jazzrock, men iii første rekke kommer det av musikerne den gode saksofonisten omgir seg med. For hun avslører at hun er en mer enn habil utøver som «sparker» godt fra seg i de fleste komposisjonene.
Jeg kan egentlig ikke forså at en såpass dyktig saksofonist, som har John Coltrane som en slags ledestjerne, skal bevege seg inn i dette «lettbeinte» landskapet. For nå har jeg lyttet meg gjennom utgivelsen noen ganger, og forsøkt å forestille meg hvordan resultatet hadde blitt om hun, for eksempel, omga seg med en klassisk, akustisk jazzkvartett i et slags Blue Note-landskap. Og med de omgivelsene tror jeg, i alle fall, denne anmelderen hadde satt adskillig større pris på resultatet.
Jan Granlie
Emma Rawicz (soprano saxophone, tenor saxophone), Gareth Lockrane (flute, alto flute, bass flute, piccolo), David Preston (guitar), Scottie Thompson (Rhodes, piano, Prophet), Kevin Glasgow (electric bass), Jamie Murray (drums)
