Saksofonisten Hanna Paulsberg har, gjennom mange år, markert seg som en av de mest brukte tenorsaksofonistene på den norske jazzscenen. Hun har, særlig sammen med sin band, Hanna Paulsberg Concept, gjort en rekke utmerkede konserter siden det siste albumet Daughter of the Sun, som kom på ODIN Records i 2018. Hun har også vært å høre med band som GURLS, Flukten og Trondheim Jazzorkester. I 2024 gjorde hun Tingingsverket Do You Want My Job?, hvor hun gravde fram countryrock-artisten i seg i et jazzlandskap. Hun mottok Kongsberg jazzfestivals store musikkpris tidligere i år, og i 2020 fikk hun Oslo jazzfestivals Ella-pris.
Paulsberg har med sitt varme uttrykk markert seg som en viktig stemme på den norske jazzscenen i løpet av de siste 15 årene. Hun er en ettertraktet musiker som har en stor uttrykksmessig bredde i prosjektene hun er aktiv med, og med sitt faste band, Hanna Paulsberg Concept, med pianisten Oscar Grönberg, bassisten Trygve Waldemar Fiske og trommeslageren Hans Hulbækmo, har hun, på mange måter, satt en standard for norske jazzkvartetter. Bandet runder i disse dager 15 år siden oppstarten som førte til debutalbumet Waltz for Lili i 2012.
På den nye utgivelsen går bandet litt nye veger. Her har de fått med seg vokalisten Elin Rosseland, som i noen år var litt mindre synlig på jazzscenen, men som de siste årene har vært mer aktiv igjen. Samarbeidet med Rosseland som vokal musiker, startet med tiårs-markeringen for Paulsbergs band i 2020. De ga flere konserter den gangen, og samarbeidet er nå mulig å høre på plate med nyskrevet musikk.
Rosseland var med i bandet Kix og i oktetten Winds Hot & Cool som utga plate i 1984. Deretter var hun en viktig stemme i kvartetten Fair Play, med et fantastisk album med samme navn utgitt i 1989. i Søyr, og i trioen ESE, sammen med Sidsel Endresen og Eldbjørg Raknes, som utga platen Gack på Jazzland i 1998. Hun fik NOPA-prisen i 1996, for verket Fra himmelen, med Christian Wallumrød og Johannes Eick, og hun gjorde platen Moment med Eick og Rob Waring i 2004. I 2009 ble hun tildelt Radka Toneff Minnepris, og i 2023 fikk hun Buddy-prisen. Hun er tilknyttet jazzvokal-utdanningen på Norges Musikkhøgskole, noe som har tatt mye av tiden hennes de senere årene.
Rosseland har lenge vært en av Paulsbergs favorittvokalister, og å få henne med på dette prosjektet, gjorde at både bandet og Rosseland måtte tenke litt i andre baner enn det vi har vært vant til å høre dem de senere årene.
Vi får åtte komposisjoner av Paulsberg, hvor fire tekster av skrevet av Rosseland og en av Rosseland og Paulsberg sammen. Og to av låtene er fra konsert på Victoria, Nasjonal jazzscene 16. november 2023, mens resten er innspilt i Propeller Studio den 17. og 18. november 2023.
De åpner med «Som en fortelling», hvor kvartetten med Paulsberg i front viser seg fram i en typisk låt fra kvartetten, med fint tenorsaksofonspill, nesten som om det var Chris Potter som spilte, før Rosseland kommer fint inn. Og da tas det hele litt ned og vi henger oss opp i Rosselands fine innspill. Deretter følger balladen «Himmel og hav»», hvor det er vokalen det fokuseres på. Og det er forståelig. For det er nesten ingen som synger norske tekster i jazzen så fint som Rosseland. Hun er perfekt på «time» og hun treffer hele tiden perfekt på hver tone, enten hun beveger seg opp og ned i registeret eller synger «rett fram». Og det er her jeg for alvor legger merke til Grönbergs utmerkede pianospill. Han er en pianist jeg har hørt i mange år, og utviklingen hans har bare gått en veg – rett oppover. Og herfra og ut synes jeg hans spill er fremragende, kreativt og fint. Han følger i utgangspunktet melodien. Men når han beveger seg bort fra den og improviserer, overgår han der fleste i kreativt pianospill. Og når Paulsberg kommer inn får vi en av de tøffeste tenorsaksofonsoloene jeg kan huske å ha hørt fra henne. Her er det mye inspirasjon fra hennes forbilder som Wayne Shorter og Dexter Gordon, men sammenkoblingen gjør at dette blir hennes personlige spill. Og da Rosseland legger seg tett på tenorsaksofonen, får vi en sekvens hvor vi innser at disse to er den perfekte koblingen. Og Rosselands «scatsang» er det ikke mange i dagens jazz som gjør henne etter. Praktfullt!
Og slik fortsetter det med tett og fint samspill mellom kvartetten og Rosseland, fremragende pianospill og et bass- og trommespill som hele vegen er helt på plass, og som absolutt er medvirkende til at dette blir en deilig utgivelse. Og legg spesielt merke til Rosselands vokal på tredjesporet «Gå». Perfekt ordløs vokal som styrer resten av bandet på en utsøkt måte.
En perfekt utgivelse som overgår det meste av jazz med norske tekster.
Jan Granlie
Hanna Paulsberg (tenor saxophone), Elin Rosseland (vocals), Oscar Grönberg (piano), Trygve Waldemar Fiske (double bass), Hans Hulbækmo (drums)
