Den norske saksofonisten Harald Lassen oppdaget jeg først med bandet Pixel i 2021 og i duoen Duplex kort tid etterpå. Derfra og fram til i dag, har han gjort flere soloutgivelser pluss samarbeid med Susanna Wallumrød, Mopti og flere andre, i hovedsak, norske prosjekter, men han har også vært å høre sammen med belgiske LABtrio, Jon Christensen, Bram De Looze, Corrie Dick, Rob Luft, Cassandra Jenkins, Anja Lauvdal, Sondre Lerche, Frida Ånnevik, nr. 4, Mohammed Matona og en rekke andre.
Lassen ble relativt tidlig plukket opp av de norske legendene Arild Andersen og Jon Christensen, men det er helst med Pixel, Duplex og i hans egne prosjekter at vi har latt oss begeistre av saksofonisten.
Nå er han ute med nok en plate i eget navn etter Spellemannsprisvinneren Balans fra i fjor. På hans nye utgivelse samarbeider han med det nye «superkompet» i norsk jazz, bassisten Bárður Reinert Poulsen og trommeslageren Veslemøy Narvesen. Og det er egentlig kompet vi legger mest merke til på platen. Riktignok er det Lassen, med sin litt «tynne» tenorsaksofontone som fører an, men jeg synes det er hos Poulsen og Narvesen det mest spennende skjer.
Låtene er litt for korte etter min smak. Men makter det tre å fortelle det de skal på den korte tiden, så er greit nok. Men det blir litt som at når vi føler at vi er kommet inn i «hodet på komponisten», så er det hele over. Lassen er en kreativ saksofonist som trakterer instrumentet på utmerket måte. Han har gode ideer og han er ytterst kreativ. Og med Poulsen og Narvesen som «bakteppe» blir dette en fin plate, selv om jeg kunne ønsket meg mer av, stort sett, alt.
Lassen kom for noen år siden over økosofien og dypøkologien gjennom Arne Næss, og dette møtet er det flere som er trukket fram som en årsak til den musikken Lassen har skrevet/improvisert fram på denne platen. Kan hande har de rett, men jeg velger å tro at slike endringer i livet er overganger de fleste av oss har eller har hatt, og at alt henger sammen med alt, og at alle endringer setter spor etter seg. Så om det er møtet med filosofien til Næss eller andre møter eller opplevelser som har gjort musikken til Lassen slik den fremstår på denne utgivelsen, vet jeg ikke. Men det har utvilsomt skjedd noe med Lassen siden de første platene han deltok på.
Her spiller han i tillegg til tenorsaksofon også piano og synthesizer, og i det åttende sporet, den korte «Det kommer folk :/», høres det nesten ut som om Abdullah Ibrahim (Dollar Brand) er innom og gjester på piano. Men det er Lassen selv som tar hånd om pianospillet, og denne låten er et godt eksempel på en av låtene jeg gjerne ville at de tre hadde utbrodert adskillig mer.
Innimellom blir det litt «langhalm» hvor det ikke skjer altfor mye interessant, men det er kun i korte sekvenser. For stort sette synes jeg de tre gjør en fremragende jobb, selv om jeg, som før nevnt, gjerne hadde hørt at noen av de musikalske strekkene hadde vært lengre.
Jan Granlie
Harald Lassen (tenor saxophone, piano, synthesizer), Bárður Reinert Poulsen (bass), Veslemøy Narvesen (drums)
