Det begynner å bli en stund siden vi hørte noe fra den britiske saksofonisten Iain Ballamy. Men nåå er han endelig tilbake. Denne gangen med en kvartettplate. Siden det er så lenge siden vi har hørt noe fra ham, er det kanskje på sin plass med en oppdatering:
Iain Ballamy er en nøkkelfigur innenfor den nyere, europeisk jazzen, med en særegen musikalsk stemme som blander avantgarde med melodisk sensibilitet. Han har blitt beskrevet som urban, original og kompromissløs. Hans spill blander sterke jazz- og klassiske referanser, men forblir uhindret av formalitet og tradisjon. Av hans viktigste sprosjekter kan jeg nevne «storbandet» Loose Tubes, Bill Brufords Earthworks, Django Bates Human Chain og den britisk/norske duoen Food med trommeslageren Thomas Strønen. Han har gjort en rekke utmerkede plateinnspillinger, så som debutalbumet Balloon Man, det fusjonsorienterte albumet Acme, Food-utgivelsene, kanskje min favoritt Anorak more jazz, og det fantastiske albumet Quercus med folkesangeren June Tabor og pianisten Huw Warren, som mesterlig blander folkemusikk og kammermusikk med improvisasjon. Han har også gjort et par utgivelser sammen med trekkspilleren med mye mer, Stian Cartsensen.
Hans seneste album var faktisk albumet Quercus (som kom i 2023) og Nightfall med samme besetning, som kom i 2017. Etter det har det vært stille fra den utmerkede, britiske saksofonisten. Og med seg på dette «combacket» har han gitaristen Rob Luft, bassisten Conor Chaplin og trommeslageren Corrie Dick, pluss gjestene Laura Jurd og Charlie Ballamy på trompet på noen låter.
Ogf jeg føler vi får en helt annen Iain Ballamy denne gangen, enn vi hørte han, for eksempel med Food for en del år siden. I åpningslåten «harmonique» er det de to trompeterene vi legger mest merke til. Og fort legger jeg merke til at han har endret musikkstil til å bevege seg adskillig mer mot den nyere, britiske jazzen, med el.bass og relativt rocka bass og trommer. Og i andresporet «unresolved» kjenner vi igjen Ballamys tenorsaksofonspill fra «gamle dager», pluss Luft sitt fine gitarspill, som jeg synes løfter hele bandet en hel del.
Jeg føler at vi her møter en mer ettertenksom og lyrisk Ballamy, enn den vi hørte tidligere. Jeg synes han beveger seg en god del inn mot de utgivelsene som har kommet de senere årene på det britiske selskapet Edition, hvor også noen av disse musikerne har vært å høre. Og jeg synes de to låtene hgver begge trompeterene medvirker, åpningssporet «harmonique» og femtesporet «one foor all», pluss sistesporet, «as time passes», hvor Jurd medvirker, er som gir meg mest. Men hele vegen synes jeg Ballamy har laget en overraskende utgivelse, som viser at han har beveget seg til et relativt nytt uni vers siden sist gang. Han har fordelt låtskrivingen på flere av musikerne, pluss at de gjør «strange meeting»! av Bill Frisell, uten at det høres «friselsk» ut, pluss en låt av Antonio Carlos Jobim og Chico Buarque, en av Jobim, Buarque og Vinicius de Morales. Og sistesporet har han overlatt til Luft. Selv har han skrevet kun en låt alene, men som kollektiv har de laget fem låter.
I og med at komponeringen er fordelt på flere, har vi også fått en variert plate, hvor den «nyere», britiske jazzen presenterer seg på en fin måte, samtidig som vi får utmerket både tenor- og altsaksofonspill fra kapellmesteren, og fine bidrag fra de to trompeterne der de slipper til.
Et lyrisk og fint come back fra en av våre saksofonfavoritter fra de britiske øyer.
Jan Granlie
Iain Ballamy (tenor saxophone, alto saxophone), Rob Luft (guitar), Conor Chaplin (bass), Corrie Dick (drums), Laura Jurd (trumpet), Charlie Ballamy (trumpet)
