Siden 2017 har de to musikerne Ingrid Laubrock og Tom Rainey holdt det gående som duo. De har vært samboere siden Laubrock flyttet fra London til Brooklyn for en god del år siden, og begge har de senere årene vært viktige innenfor den spennende jazzen og den improviserte musikken i bydelen Brooklyn i New York.
Laubrock har gjort plater med Kris Davis, Jon Irabagon, Zeena Perkins, Aki Takase, Mary Halvorson og mange andre, sammen med blant annet en trioplate med Rainey og Barndon Lewis. Rainey har spilt med mange av de samme musikerne, men også med utmerkede musikere som Tim Berne, Nels Cline, Drew Gress, Mark Helias, Fred Hersch, Tony Malaby, Simon Nabatov, Myra Melford og Kenny Werner.
En gang inviterte jeg de to med på en showcase-konsert med band fra hele Norden på Manhattan i New York, men kun Laubrock dukket opp. Rainey prioriterte amerikanske fotball på fjernsynet. Så gikk han glipp av blant andre Ola Kvernebrg Trio og Wildbirds & Peacedrums på Joe’s Cafe. Men det er muligens band han har fått høre senere.
Nå får vi møte de to som duo, i 13 «samtaler» som gjerne mkan sammenlignes med samtalene de har i hjemmet i Brooklyn. Og de starter med den fine «Flock of Concusions» med Laubrocks «vennlige» saksofonimprovisasjon i front. Annenhver av låtene har tittelen «Brink» I til VI, og er et slags «lim» i samspillet.
Åtte av «samtalene» kommer fra Laubrock, mens resten står Rainey for, uten at noen av de 13 «samtalene» skiller seg veldig fra hverandre. Her er det rett og slett to musikere med tett relasjon som «samtaler» på et vennligsinnet nivå, selv om det «tetner» litt til i sekvensene hvor Rainey «setter ned foten» og motsier fruen. Men, som i mange slike forhold, er det fruen som bestemmer. Og det føler jeg også ofte er tilfellet her. Men diskusjonene ender i enighet og «fryd og gammen» i heimen, uten at det noen gang blir snakk om familieterapi eller annen styggedom.
Jeg har fulgt Laubrocks utvikling innenfor jazzen fra hun bodde i London for mange år siden, og fram til nå. Og hun er en av de musikerne jeg har fulgt gjennom såpass mange år, som har utviklet seg mest som saksofonist. Fra å jobbe mye med latin-amerikansk musikk i London til hennes bidrag til den (nesten) særegne og kreative musikken i Brooklyn, har hun tatt «sjumilssteg», og hun har utviklet seg til å bli en av de mest spennende saksofonistene innenfor den amerikanske jazzen. Jeg har hørt henne sammen med Anthony Braxton (Kris Davis, Mary Halvorson og Taylor Ho Bynum), og når man hører henne i denne sammenhengen, dukker Braxton fort opp i bakhodet både som inspirator og forbilde. Og Tom Rainey har hele tiden vært en lyttende musiker, som har backet opp og bidratt kreativt i en rekke spennende sammenhenger. Og sammen synes jeg de låter utmerket.
Dette er blitt en utmerket duoplate fra to musikere som trives godt sammen, og hvor samlivet «går på skinner» skal vi tolke musikken de fremfører opp mot et samboerskap. De leverer kreativt spill som fungerer utmerket sammen, og Laubrocks sopransaksofonspill har vokst enormt de senere årene. En ettertenksom og fin plate med to utmerkede musikere fra Brooklyns utsøkte jazzmiljø, som leverer et musikalsk samboerskap mange av oss kan lære mye av.
Jan Granlie
Ingrid Laubrock (tenor saxophone, soprano saxophone), Tom Rainey (drums)
