Iva Bittová er en tsjekkisk avantgarde fiolinist, sanger og komponist. Hun begynte sin karriere som skuespiller på midten av 1970-tallet, og dukket opp i flere tsjekkiske spillefilmer, men gikk over til å spille fiolin og synge på begynnelsen av 1980-tallet. Hun begynte å spille inn plater i 1986 og i 1990 fikk hennes unike vokale og instrumentale teknikk internasjonal anerkjennelse. Siden den gang har hun opptrådt jevnlig over hele Europa, USA og Japan, og har gitt ut en rekke soloalbum. I tillegg til sin musikalske karriere, har Bittová fortsatt som skuespiller og dukker fortsatt opp i spillefilmer. I 2003 spilte hun rollen som Zena i Želary, en film som ble nominert til beste fremmedspråklige film ved Oscar-utdelingen i 2004. I 2023 var hun med i prosjektet Angrusori, et samarbeid mellom Kitchen Orchestra fra Stavanger og slovenske musikere, som både kom med plate og gjorde en utmerket konsert på Vossa Jazz.
Den 15. september 2017 ble hun med saksofonisten Ivo Perelman og bassisten Michael Bisio i Park West Studios i New York, og resultatet har vi nå fått i form av utgivelsen Vox Populi Vox Dei. De fleste av våre følgere har etter hvert blitt godt kjent med den brasilianske saksofonisten Ivo Perelman, som kommer med plater nesten ukentlig. Og bassisten Michael Bisio er en av de fremste på instrumentet innenfor den improviserte musikken i New York nå om dagen.
Pp platen får vi tre låter, som enkelt og geit har fått titlene «One», «Two» og «Three», og er tre relativt lange strekk hvor Bitová trakterer vokal og fiolin. Og det starter med Bitovás vokal i et landskap som jeg forbinder med landsbygda i hennes hjemland. Derfor blir derfor også åpningen ganske annerledes enn det vi er vant til å høre fra Perelmans mer «pågående» musikk. Men det går ikke lang tid før det fritt improviserte tar over, og hvor Perelman og Bisio forsøker etter beste evne å legge seg i Bitovás landskap.
Gjennom de tre strekkene føler jeg vi får høre en ennerledes side av Perelman, hvor han med respekt for Bitová, følger henne så godt han kan. Og med Bisio som medsammensvoren, blir dette et spennende og utfordrende møte mellom vokalistens sør-europeiske røtter og New York.
Bitová er en strålende vokalkunstner som bruker sin folkemusikkbakgrunn som et grunnlag for det fritt improviserende. De tre låtene tar utgangspunkt i hennes bakgrunn, og selv om det er langt fra Tsjekkia til Brasil og New York, for her får vi tre lange strekk som beviser det. Og stemmen hennes fungerer fint i alle stemmeleier, og innimellom fremfører hun her jazzsekvenser som overgår det meste av hva jazzvokalister fremfører i dag. Og når hun synger og spiller unisont på fiolin, med Perelman og Bisio som «støttespillere» blir dette spennende. Og som vokalist er Bitová nesten i en særstilling. Hun er morsom, der det er behov for det, og når Perelman presser seg opp i de høyere «luftlag» følger hun han på en leken og fin måte. I tillegg er fiolinspillet hennes originalt og fint, og passer perfekt inn i det fritt improviserende.
En fin og spennende utgivelse som gjør at man, for alvor, får lyst til virkelig å sjekke ut alt Bitovás har gjort på plate.
Jan Granlie
Ivo Bitová (vocals, violin), Ivo Perelman (tenor saxophone), Michael Bisio (bass)
