En av mine absolutte favorittsaksofoner i dag, kommer fra Buffalo og er født i 1983, og lyder navnet James Brandon Lewis. Med sin kvartett bestående av pianiten Aruán Ortiz, bassisten Brad Jones og trommeslageren Chad Taylor har, til nå, utgitt fem utmerkede plater på det sveitsiske Intakt-selskapet, Molecular (2020), Code Of Being (2021), MSM Molecolar Systematic Music – Live (2022), Transfiguration (2024) og Abstraction Is Deliverance (2025), før de gikk i Hardstudios Winterthur i Sveits den 27. og 28. oktober 2025, for å gjøre Omni, kun dager før jeg hørte dem på en usedvanlig god konsert under Tampere Jazz Happening i Finland, weekenden etter.
Jeg formoder at mesteparten av de ni komposisjonene gjort av Brandon Lewis, som vi får høre her, er mye av det vi fikk høre i Tampere, og siden den konserten var en riktig «höjdare», gledet jeg meg, nesten, som en unge på julaften, da jeg puttet denne i spilleren første gang.
Og det er bare å si det ed en gang: Dette er en utmerket utgivelse, hvor fire musikere som kjenner hverandre svært godt, og hvor alle er i verdenstoppen på hvert sitt instrument «setter hverandre stevne» på en ytterst god deg, som vi er så heldige å få være med på.
Brandon Lewis kan, på mange måter, sammenlignes litt med salige John Coltrane i tone og spillemåte, og hans kreative egenskaper er strålende. Pianospillet til Ortiz er ytterst kreativt og fint – og fungerer perfekt som den tredje hånda til Brandon Lewis. Han gjør fremragende soloer, med stor teknikk og kreativitet, og ligger helt der oppe sammen meed for eksempel Kris Davis. Bass-spillet til Brad Jones er hele vegen solid, med noen solide «fraspark», tungt og akkurat slik det skal være i en slik sammenheng, og Taylor «piske skinn» som han aldri skulle ha gjort noe annet, med akkurat disse musikerne.
Som du forstår så elsker jeg denne utgivelsen. Og særlig setter jeg pris på lekenheten i spillet og kommunikasjonen mellom Brandon Lewis og Ortiz, som hele vegen har en kommunikativ energi og en lekenhet man nesten ikke finner hos andre musikere i dag.
Kanskje kan man påstå at musikken denne gangen er enda mer spirituell enn det var på de tidligere albumene. Men det kobler kvartetten enda mer opp mot 100-åringen John Coltrane og noen av hens beste utgivelser. Og nå når flere og flere jazzfestivaler booker de nye spiritualistene på programmet, er det merkelig at ikke denne kvartetten står på toppen av de fleste jazzfestivalprogrammene her på berget denne sommeren. De har gjestet Vicotira – Nasjonal jazzscene i Oslo flere ganger, men det skulle ikke frata dem retten til å toppe festivalprogrammene. For de ,konsertene de har gjort i Oslo har alle fått utmerkede anmeldelser av de få som gidder holde på med sånt.
En fantastisk utgivelse, og etter min mening, deres beste til nå!
Jan Granlie
James Brandon Lewis (tenor saxophone), Aruán Ortiz (piano), Brad Jones (double bass), Chad Taylor (drums)
