Joane Hétu ble født i Montreal i Canada i 1958, hvor hun fortsatt bor og arbeider. Hun er musiker, komponist, improvisatør, dirigent og kulturarbeider, Hun bruker sine to instrumenter, vokal og altsaksofon, og «kombinerer fleksibiliteten til det ene og det andres viktighet i en symbiose som er unik for henne», som det står i presseskrivet. Hun dirigerer støykoret JOKER, som hun grunnla i 2012, og som hun blant annet skapte verkene Où est-il donc ce rêve? (2014) og Langoureusengagée (2017) for. Hun har vært meddirigent for Ensemble SuperMusique sammen med Danielle Palardy Roger siden 1998, og hun jobber mye med grafiske partiturer, samt det hun kaller «retningsbestemte gester i improvisert musikk frem i forgrunnen».
Som en dyktig komponist og tekstforfatter har hun samlet over åtti tekster og sanger i sine notatbøker og på innspillinger. På sin nye utgivelse presenterer hun innspillingen av konserten «Elle a son mot à dire», med nye sammensetninger av, så vel kjente som ukjente sanger og reorkestrerte tekster. Her tar musikerne tak i Hétus ord og tar oss med inn i Hétus sin musikalske verden på en original måte.
Her fremfører hun 13 samtidsmusikalske «strekk» sammen med Ensemble SuperMusique, hvor hun selv spiller altsaksofon og leder bandet, sammen med vokalisten Sarah Albu, trompeteren Émilie Fortin, tubaisten Julie Houle, accordionisten Luzio Altobelli, perkusjonisten Noam Bierstone, og Michel F Côté på perkusjon og elektronikk.
Dette er en samling svært varierte låter, hvor deler av ensemblet medvirker for at Hétus skal få fram de ideene hun er ute etter hele vegen. Og vokalisten Sarah Albu har en toneangivende rolle gjennom hele utgivelsen.
Dette er blitt en moderne utgivelse som heller mer mot samtidsmusikken enn den «streite» jazzen. Men gjennomgående er dette spennende og interessant musikk. Og hadde jeg forstått det franske språket, hadde nok dette møtet blitt enda mer spennende. Musikken er variert, det er utmerkede musikere, og kapellmesteren serverer musikk det er vanskelig å sette i bås, men en kunstner som Maja Ratkje dukker av og til opp i bakhodet under lytting, noe som får meg til å lytte på platen mange ganger. Spennende, interessant og, ikke minst, morsomt!
Jan Granlie
Joane Hét (alto saxophone, conductor), Sarah Albu (voice), Émilie Fortin (trumpet), Julie Houle (tuba),Luzio Altobelli (accordeon), Noam Bierstone (percussion), Michel F Côté (percussion, electronics)
