Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JOHN-KÅRE HANSEN

«Guoldu»
JAYKAY RECORDS, JKR012

Guoldu er det andre albumet i gitaristen John-Kåre Hansens trilogi «Finnmark Fantasia». Plata et møte mellom jazz og samisk kultur, inspirert av menneskene, naturen og det barske landskapet i Finnmark.
Hansen spiller ikke bare gitar på denne plata, men utforsker også stemmen og går dypere i sine samiske røtter. Sammen med seg har han Martin Vinje på keyboards og trompet, og Jonas Karlsen på trommer, og alle de seks komposisjonene er skrevet av Hansen, og innspilt i perioden april til juli tidligere i år.

Guoldu betyr snøfokk på nordsamisk. Når snøen er så tett at landskapet forsvinner og alt går i ett.

John-Kåre Hansen kommer fra Alta, er norsk og samisk gitarist, låtskriver, komponist og produsent. Han har en bachelorgrad i jazz, med pedagogikk, fra Universitetet i Stavanger, samt en mastergrad i utøvende el-gitar fra Universitetet i Tromsø.

Han har tidligere vært å høre på plater med band som Nest, Northern Concept, Ánnásuolo, England Brooks Orchestra og Sigrid Brennhaug. I tillegg medvirker han på flere, enkeltstående utgivelser, im tillegg til at han har samarbeidet med artister som Tore Brunborg, Petter Carlsen, Svein Schultz, Bilal Saab, Arktisk Filharmoni, Åse Kleveland, Ellen Andrea Wang, Halvdan Sivertsen, Frøydis Grorud og Ole Jørn Myklebust for å nevne noen.

Første gang jeg hørte kombinasjonen jazz og joik, var på Vossa Jazz, jeg tror det var i 1977, der den samiske vokalisten og kunstneren, Nils-Aslak Valkeapää spilte sammen med den finske saksofonisten Seppo «Baron» Paakkunainen, og etter det er det, i første rekke, Mari Boine som har gjort joik «folkelig» og populær hos folk i hele Norge.

På Hansens utgtivelse åpner de ed «Polar Night Tranquility», hvor jeg føler de tre befinner seg innenfor den mer «streite», amerikanske gitartradisjonen, ikke altfor langt unna Pat Metheny, enn at jeg føler at tilnærmingen til joik er spesielt framtredende. Vi får fint spill over hele linja, og spesielt merker jeg meg pianospillet til Vinje.

De fortsetter med «Driving East» som er en god fortsettelse med fint gitarspill i front, uten at jeg kan hevde at det har altfor mye med den tradisjonelle joiken å gjøre, selv om Hansen er inne med litt ordløs vokal, før vi får tittelsporet, «Gouldu», også en fin gitarlåt i den amerikanske tradisjonen, men kanskje med noen «aner» til joiken i melodiføringen.

«Silver Snow» og «Come North With Me» følger i samme stil, med utmerket spill fra alle tre, hvor man i «Come North With Me» kan ane inspirasjon fra nordlyset og som godt kunne vært brukt som lydspor til en film om dette naturfenomenet. Her bidrar også Vinje med helt ok trompetspill, som gjør lydbildet litt annerledes over en synth-teppe i bakgrunnen, og en gitarsolo som selv Pat Metheny kan være misunnelig på, før de avrunder med «Husky Sirens». Denne starter omtrent som man sitter langt inne på Finnmarksvidda og hører et hundespann nærme seg i det fjerne, før Hansen kommer inn med fint gitarspill sammen med trompeten. Og mot slutten nærmer de seg jpiken på en utmerket måte, og vi får musikk jeg egentlig hadde håpet fra første tone.

Dette er blitt en mer enn ok utgivelse fra en utmerket gitarist som jeg synes befinner seg mye mer i den amerikanske gitartradisjonen enn den samiske musikken. Men det skal ikke brukes mot Hansen og hans medmusikanter. For dette er blitt en fin plate med gitarjazz av beste merke. Men kanskje kunne jeg håpe at han, ved neste korsveg, går mer inn i den tradisjonelle, samiske joiken, og tolker den på et slags jazzvis, som de delvis gjør i avslutningslåten.

Jan Granlie

John-Kåre Hansen (guitar, voice), Martin Vinje (piano, keyboards, trumpet), Jonas Karlsen (drums)