I tillegg til å være et ekstremt engasjerende og energisk liveband, er Kalaha kjent for å være evig utforskende i sin søken etter musikalske grenser og geografiske spektre. Babdet er et slags dansk «superband» bestående av trommeslageren Emil de Waal, gitaristen Niclas Knudsen, som mange kjenner fra Ibrahim Electric), trommeslageren Anders Stig Møller, som mange har hørt med blant andre Tim Christensen & Dizzy Mizz Lizzy, ogJens «Rompistol» Berentz Christensen på synthesizere, andre elektroniske «dippe-dutter og perkusjon. De beveger seg i et univers et sted mellom roots, jazz og elektronika, og de har tidligere spilt med vokalisten Hilal Kaya, hvor de også har fått et godt grep om det tyrkiske musikken. Denne gangen gjester vokalistene Claudia «Mambe» Rodriguez Ahlfors og Stine Grøn i hver sin låt.
Vi får ni komposisjoner, hvor åtte er laget av bandet, mens andresporet, «Duele» er laget av bandet sammen med Rodriguez Ahlfors. De starter behagelig, med «Vacumama», som er en behagelig åpning, før det blir mer fest i «Duele», hvor de beveger seg godt inn i det vest-afrikanske, og hvor Rodriguez Ahlfors sin vokal tar oss med rett inn i en fest i Mali eller innover der.
Vi vet, fra tidligere møter, at Knudsen er en «racer» i å spille vest-afrikansk gitar, med de spesielle riffene de benytter. Og jeg er relativt overbevist om at han og de andre musikerne koser seg verre i denne låten. Og herfra og ut får vi bli med på en slags jordomseiling langs ekvator, med fire «sprelske, danske piloter som tar oss trygt rundt kloden, hvor reisen over det afrikanske kontinent tar mest tid.
Kalaha er et band som kan få de fleste spillesteder til å koke. Jeg er en bladfan av spillesteder hvor man kan sitte på en god stol når man er på konsert. Men på konsert med Kalaha tror jeg at det er helt ok med stående publikum. For dette er musikk man nesten ikke kan sitte rolig til, selv om de også roer litt ned innimellom.
Jeg føler at musikerne denne gangen har «funnet hverandre». For de ni låtene svinger perfekt. Det rytmiske er behagelig og tilbakelent, og gitarspillet til Knudsen er adskillig coolere her enn på en konsert med Ibrahim Electric, selv om enkelte av låtene like gjerne kunne vært med på Ibrahim Electrics settliste. Vi får elementer som heller mot flere ting Joe Zawinul og hans Syndicate holdt på med, særlig med synthspillet til «Rumpistol» og det drivende trommespillet til de Waal. Og det stødige bass-spillet til Møller fungerer perfekt inn i sammenhengen.
Jan Granlie
Emil de Waal (drums, percussion, vocals), Niclas Knudsen (guitars, talkbox), Anders Stig Møller (electric bass, synthesizers, various electric devices, vocals), Jens «Rompistol» Berentz Christensen (synthesizers, Wurlitzer, 303, percussion, various electric devices), Claudia «Mambe» Rodriguez Ahlfors (vocals), Stine Grøn (vocals)
