
Tenorsaksofonisten og bukkehornspilleren Karl Seglem har, helt siden han debuterte med duoen Isglem, sammen med trommeslageren og perkusjonisten Terje Isungset, holdt seg tett på folkemusikken fra hans hjemsted i Årdal.
Nå har han «tatt det helt ut» med utgivelsen Tenorsaxslåttar, hvor han gjør sine egne versjoner av 12 slåtter, pluss seks egne komposisjoner, hvor alle befinner seg trygt og godt innenfor den norske folkemusikken.
Å gjøre norsk folkemusikk solo på tenorsaksofon er originalt. Jan Garbarek gjorde noe lignende for mange år siden, men i dagens jazz/folkemusikk er det allikevel sjelden vare.
Vi er vant til å høre Seglem, enten i et drivende og moderne folkemusikkuttrykk, om det fremdeles er lov å bruke et slikt uttrykk, eller temmelig nedstrippet sammen med hardingfelemesteren Håkon Høgemo. Men å gjøre såpass menge slåtter solo på tenorsaksofon er originalt. Og jeg føler at vi her virkelig kommer «inn under huden» på Seglem i disse slåttene. Han har arbeidet konkret med disse slåttene siden vinteren 2024. Men egentlig har han jobbet med denne formen for musikk siden 1991, da samarbeidet med mesterspelemannen Høgemo startet.
Slåttespillet, særlig på hardingfele har en lang tradisjon i hjembygda Årdal, langt inne i Sognefjorden, og at Seglem løfter fram denne tradisjonen, skal den norske folkemusikken sette pris på, for det er ikke herfra den mest kjente slåttemusikken kommer.
De 19 slåttene er utmerket framført, og selv om vi ikke får lyden av understrengene som kjennetegner hardingfela, men kun får tenorsaksofonen og Seglems tramping, synes jeg Seglem har laget en utmerket utgivelse som løfter fram tradisjonen fra Indre Sogn på en utmerket måte.
Jan Granlie
Karl Seglem (tenor saxophone)























