Kristin Bolstad er en norsk komponist, vokalist og improvisasjonsutøver, som opprunnelig kommer fra Voss, som er bosatt i Oslo. Hun arbeider mye med improvisasjoner og med elektronikk, og har bakgrunn fra folkemusikk og som klassisk sanger, men har også erfaring med jazz, pop, rock, soul og funk. Hun komponerer verk innenfor samtidsmusikk, kunstmusikk og elektroakustisk musikk med fremføringer i både inn- og utland.
Nå har hun utgitt en slags multimediaproduksjon, hvor hun sammen med en langspiller i CD-format, kommer pakket inn i en bok med tekster og fotos tatt av fotografen Kristin Aafløy Opdan. På platen tar hun seg selv av det vokale, samtidig som hun spiller piano. Ellers får vi høre Kjetil Schjander Luhr på keyboards, Oddrun Lilja Jonsdottir på elektrisk gitar, Jo Berger Myhre på bass, Christian Skaugen på trommer, Karl Seglem på tenorsaksofon og bukkehorn, Kristina Farstad Bjørdal på akkordeon og Jørund Fluge Samuelsen på bassmunnspill og omnichord.
Men først boken: Aafløy Opdan har tatt fine kunstfotos av Bolstad i «naturlig framføring» i studio i diffuse farger, sammen med tekstene til de enkelte låtene. Uten kanskje at de henger altfor mye naturlig sammen.
Platen er et konseptalbum som «forteller historien om ei sjelelig og eksistensiell reise gjennom et år, og er ett personlig og nært prosjekt som handler om kjærlighet, svik, transformasjon og indre konflikter», skal man tro omtalen av platen.
Kristin Bolstad sine egne demo-opptak av vokal og piano er gjort hjemme i stua i Oslo, og som danner grunnlaget og utgangspunktet for innspillingen, der påleggene er gjort i studio av de andre musikerne, som bygger rundt Bolstad sine egne opptak.
Vi får 11 komposisjoner/sanger, hvor stemme og vokal er førende, og hvor de andre musikerne har lagt på sine bidrag. Typen musikk som fremføres, er av et kunstnerisk merke som vi hører mye av i andre land, blant annet i Frankrike og Canada, som jeg synes fronter denne typen musikk mest. Av og til hender det at jeg kaller denne formen for musikk for «knirkepop». Men jeg vil ikke si at Bolstad havner i den kategorien. Det er derimot en slags moderne singer/songwriter-musikk med fine tekster, god vokal og utmerket musikalsk følge.
Slike konseptalbum ha ren tendens til å bli lyttet til kun få ganger, siden artisten(e) har en tematisk idé i det tekstlige, som ikke alltid blir like spennende musikalsk. Men jeg synes Bolstad har laget en helt ok plate med noen gullkorn av noen låter innimellom, særlig de som legger seg tett på den norske og skandinaviske visetradisjonen. Bolstad har en stemme som fungerer fint i komposisjonen. Litt lys i uttrykket, som gjør at stemmen blir liggende å «flyte» på toppen av musikken. Men det er, først og fremt, helheten som gjør dette til en fin utgivelse.
Kanskje kunne det være en god idé for flere å lage slike konseptalbum, hvor man kombinerer bokformatet med musikken. Den svenske vokalisten Sarah Riedel har gjort dette med stort hell noen ganger, og så er det vel også momsfritak for bøker, så det blir billigere å lage. Og som kunstprosjekt synes jeg dette fungerer fint.
Jan Granlie
Kristin Bolstad (vocals, piano, Fender Rhodes, harmonium), Kjetil Schjander Luhr (keyboards, piano, harmonium), Oddrun Lilja Jonsdottir (electric guitar), Jo Berger Myhre (bass), Christian Skaugen (drums, percussion), Karl Seglem (tenor saxophone, goat horn), Farstad Bjørdal (accordion), Jørund Fluge Samuelsen (bass harmonica, omnichord), Kristin Aafløy Opdan (photos)
