Saksofonisten Lina Langendorf har lenge vært kjent i Sverige som en av de mest dyktige og fremsynte saksofonistene. Hun har oppholdt seg i både Mali og Etiopia i lengre perioder og har spilt på konserter med legendariske artister som Alemayehu Eshete, Vieux Farka Touré og Mulatu Astatke, som på klubben sin African Jazz Village, i Addis Abeba, introduserte henne for publikum med ordene: «En fantastisk saksofonist, stor respekt! Vi burde spille sammen en dag». Noen minutter senere går de på scenen sammen med den legendariske pianisten Dawit Yifru og bassisten fra Roha Band, Giovanni Rico Bonsignori. «Fantastisk. Alle elsker deg, de sier du er etio-jazz», var Astatkes ord etter jamsessionen.
Langendorf har også blitt invitert til liveklubben Le Hogon i Bamako utallige ganger for jamsessioner og konserter med Toumani Diabaté og bandet hans. Og for Lina har disse jamsessionene i Addis og Bamako vært en avgjørende del av å forme (og skjerpe) hennes musikalske visjon.
I fjor turnerte hun også i Storbritannia som en del av James Yorkston, Nina Persson og secondhand-orkesteret. Men det var ikke før i februar 2023 vi fikk høre hennes egen musikk. Debutalbumet med hennes nydannede band Langendorf United ble utgitt i samarbeid mellom det italienske plateselskapet Black Sweat Records og det svenske plateselskapet Sing a Song Fighter, og det resonnerte umiddelbart med at hun fikk fans over hele verden. (Radiohead-trommeslageren Philip Selway kalte det «som om Tinariwen og Fela Kuti hadde en Blue Note-session»)
Men bandet er ikke bare komponisten/saksofonstjernen og bandlederen Lina Langendorf. Hunn har satt sammen et utmerket «hold», som kunne «knust» adskillige «United-lag» i for eksempel Premier Legue. I lagoppstillingen finner vi, ved siden av «tanksenteren og spillerfordeleren» Langendorf, keyboardisten og gitaristen Daniel Bingert, keyboardisten og bratsjisten Martin Hederos, bassisten Ole Morten Vågan (på utlån fra Norges landslag) og trommeslageren Andreas Werlin. Vi får ni låter komponert av Langendorf, og med dette «holdet» av «stjernespillere» kan det nesten ikke gå galt.
Vi er mange som har fulgt den afrikanske musikken som hos, blant andre, den sør-afrikanske pianisten Chris McGregor, (nesten) har fått oss opp av godstolen og i dansehumør. Og selv om den musikken vi her får servert på sølvfat, heller mye mer mot det etiopiske, har det samme virkning på en gammel, sliten skrott.
Det er Langendorf som hele vegen er den førende musikeren, noe hun gjør med kraft og en tone i hornet som er kreativ, robust, energisk og grådig tøff. Med Vågan på bass, slik vi liker han alltid best, får musikken et «nav» som er makalaust. Hans soloer er fremragende og hans ensemblespill sparker «holdet» framover i angrep gjennom hele kampen uten en eneste «støttepasning». Hør bare på bass-spillet i sjettesporet, «Soaring With the Wondrous Five». Herlig! Og med Werlin, som vi kjenner fra både Fire! Og Wildbirds & Peacedrums, er det rytmiske i «sisteskansen» solid på plass. Man skulle nesten tro han hadde etiopiske gener i blodårene. Og med Bingert og Hederos på keyboards, keyboards og bratsj, fullendes dette ensemblet, hele vegen med fantastiske rytmer og «jättetrevligt spel» med «lissepasninger» og «bruk av hele banen» som er som om det er grodd ut av Addis Abebas lumske bakgater (eller for den fotballkyndige – midt i Manchester).
Dette er blitt en utrolig medrivende, tøff og godt gjennomført utgivelse som jeg synes overgår mye av den musikken vi de senere årene har fått fra «originalene» fra Addis Abeba og innover der.
Langendorf United til Champions League!
Jan Granlie
Lina Langendorf (saxophone), Daniel Bingert (keyboards, guitar), Martin Hederos (keyboards, viola), Ole Morten Vågan (double bass), Andreas Werlin (drums)
