Lasse Mørck er en dansk bassist som har tilbragt mye tid i Mexico. Lo simple er hans fjerde album i eget navn, og er blitt en europeisk/meksikansk utgivelse, med musikere fra begge sider av «dammen» og med musikk dom, på mange måter, forener dett europeiske og danske med det meksikanske.
Med seg i bandet har han trompeteren Jonas Due, klainettisten Adrian Cox, tenor- og barytonsaksofonisten Fredrik Lindborg, gitaristen Casper Christensen, pianisten Paquito Cruz og trommeslageren Alex Lozano. Vi får åtte komposisjoner av Mørck, og alt er innspilt i Mill Factory Studios i mars 2025.
De starter med «Revuelta», som setter stemningen med pianospill som tar oss rett inn i Mexicos natteliv og jazzscene. Allerede her får vi friskt pianospill, slik jeg, nesten alltid, forventer det fra pianister fra den del av verden, og særlig hos pianister med bakgrunn fra Cuba. De spiller teknisk briljant og kjennetegnes mye ved at de spiller hurtige løp. Og bak går det unna i bass og trommespillet. Mørck markerer seg med en helt ok bass-solo, som ligger et godt stykke fra det vi vanligvis hører fra danske bassister, med unntak av Niels Henning Ørsted Pedersen.
I andrelåten, «Por un recuerdo» kommer også Lindborg og Due med. Med Lindborgs barytonsaksofonspill fint i front i det meksikanske landskapet. Og med trompet og barytonsaksofonen i front får vi en fin reise inn i det smektende og meksikanske.
Og slik fortsetter det. Det er tydelig at Mørck har hentet mye inspirasjon fra den musikken han har hørt i Mexico. Og det er mye mer av det enn det danske på denne utgivelsen, selv om vi innimellom får en slags dansk «følelse» i noen av låtene. Men med noen av musikerne fra andre siden av «dammen», så blir de relativt dominerende i forhold til stil og temperatur.
Jeg får litt tanker om Carla Bley og Charlie Hadens prosjekt Liberation Music Orchestra i noen av låtene. Der hvor den «vestlige» jazzen ligger som grunnlag, som i «Despedida». Og klarinettspillet i fjerdesporet, «El mosquito», er utmerket, «slepent» og fint. Og femtesporet, «Ya no lloro», er en fin ballade med utmerket tenorsaksofonspill i front.
Deretter får vi «After You» som er en «leken» låt i tradisjonen, men med litt dansk eller skandinavisk jazz i grunnlaget, hvor saksofonspillet nærmer seg Stan Getz, før vi får «Asi fue que te conoci», som holder seg fint i tradisjonen, med en utmerket bass-solo som det mest spennende.
Så avslutter de med klarinettlåten «Lo simple», som nesten, kunne vært komponert av Duke Ellington, med klarinetten over den akustiske gitaren i fin «samtale».
Disse komposisjonene har nesten gjennomgående noe avventende over seg, hvor jeg egentlig sitter og venter på at det skal skje noe eksplosivt, men alle låtene gjennomføres i dette landskapet, nesten kun med unntak av den fine sistelåten. Det er blitt en annerleds plate fra Lasse Mørck. Og jeg er overbevist om at mange konsertarrangører og publikum i Danmark vil elske denne musikken. For det er ikke hver gang man får musikk fra en danske med såpass mye inspirasjon fra andre siden av «dammen». Og om Mørck inviterer med de meksikanske musikerne til Danmark, så kan det, nesten garantert, bli en rekke konserter, for eksempel under Copenhagen Jazz Festival eller Aarhus Jazz Festival.
Jan Granlie
Lasse Mørck (double bass), Jonas Due (trumpet), Adrian Cox (clarinet), Fredrik Lindborg (tenor saxophone, baritone saxophone), Casper Christensen (acoustic guitar), Paquito Cruz (piano), Alex Lozano (drums)
