In Fields Of Time is the second solo album of Swedish, Gothenburg-based sax player, vocalist, sound artist, composer, and producer Lisen Rylander Löve, following Oceans (Hoob, 2019). The album relates to the passing of her dear father, her feeling of yearning, and the emptiness she felt after his passing, which affected her perception of time. The album also reflects Löve’s elusive experiences of time and the different layers of events occurring in parallel, when she felt as if she was thrown forward or backward in time, trying to make sense of being in the midst of it.
The aptly titled In Fields Of Time offers eight pieces that blend the sounds of Löve’s tenor and baritone saxes and processed vocals with carefully structured layers of live electronics, beats, and field recordings. These pieces highlight Löve’s long-time fascination with sound in all its forms – from the subtle and everyday to the unexpected and unfamiliar. Löve alternates between intense, free jazz onslaughts, led by her commanding sax playing, loose, rhythmic soundscapes, and moving songs, all emphasizing her elusive sensibility of time. The ever-inventive and unpredictable rhythm section of drummer Martin Öhman and bassist Donovan von Marten (both played on the performances of Oceans) deepens even more the fragmentation of this elusive sensibility and solidifies the album’s spirit.
In Fields Of Time reflects a touching, dark, and melancholic emotional vulnerability, when feelings and memories are not articulated or settled yet, and constantly alternate between the representational and the abstract. It is a thought-provoking, imaginative, and poetic musical processing of the formative phase of loss and mourning.
Eyal Hareuveni
……….
Mange kjenner saksofonisten med mye mere, Lisen Rylander Löve fra band som Midaircondo og The Splendor. Hun har spilt med blant andre Johan Lindström, Union Carbide Productions og Richard Barbieri, og er en av de kreative lederne bak den akustiske jazzgruppen Here’s To Us.
In Fields of Time er hennes andre soloalbum. Som tidligere baserer hun arbeidet sitt på ideen om å slå sammen akustiske instrumenter som saksofon og sang med live-elektronikk og feltopptak. En viktig forskjell fra hennes solodebut, Oceans (HOOB, 20019) er at hun denne gangen samarbeider med trommeslageren Martin Öhman og bassisten Donovan von Martens, som er med på nesten alle sporene. I tillegg har hun invitert med Allan Löwe på ett spor og Linus Anderssonpå perkusjon og «noise» på to av sporene. Mange av komposisjonene er bygget rundt trio-samarbeidet, noe som resulterer i et flytende, organisk og fritt musikalsk uttrykk, og gjestene er egentlig med som en slags forsterkning der det er nødvendig.
Å lytte til de åtte komposisjonene Rylander Löve har laget gir meg en følelse av en slags videreføring av noe av det Jan Garbarek gjorde for mange år siden. Men det dreier seg kun om stemningen der hvor hun trakterer tenorsaksofonen. Omgivelsene befinner seg, i hovedsak, på et helt annet sted enn der hvor Garbarek holdt til. Men det er noe med komposisjonene, stemningen og tonen i tenorsaksofonen som minner litt om Garbarek, og særlig gjelder det i åpningssporet «Supernova».
Jeg føler at dette er en utgivelse hvor det er lagt ned mye arbeid for å skape en helhet som er særpreget for Rylander Löve. Og allerede i andresporet «Velvet», hvor hovedpersonen finner fram det vokale, over et moderne komp som befinner seg et godt stykke unna «ECM-estetikken». Det er relativt avanserte arrangementer på de fleste låtene. Og musikken fungerer fint som representant for den «nye» jazzen, som tar opp i seg en del elementer fra den nyere, eksperimentelle rockemusikken, med relativt tungt komp og energisk trommespill.
Men innimellom tar de det helt ned, som i «Here», som føles som den opplevelsen man får om man beveger seg utendørs etter en storm. Alt er rolig, og bare rester av stormen er tilbake. Og at hun skifter fra det nesten dansbare til en nesten «drone-aktig» låt som «Here», er med på å gjøre platen spennende og variert.
En kan nesten følge musikerne fortelle personlige historier, som ikke alltid bare en hyggelige fortellinger, men hvor det hele vegen er «lys i tunellen». Og når Rylander Löve, nærmeste, triumferende løfter tenorsaksofonen og styrer utviklingen, forteller meg at vi har å gjøre med en sterk kvinne i ledelsen for en gjeng kreative medmusikanter. Hør bare på fjerdesporet «Formations» hvor saksofonspillet er strålende. Lytt også på spillet hennes på «The Surrounding», hvor hun får god plass, og bass og trommer beveger seg relativt rolig i bakgrunnen.
Jeg synes Lisen Rylander Löve, sammen med en utmerket bassist og trommeslager, har laget en spennende utgivelse. Hun er best når hun trakterer tenorsaksofonen, men hun gjør seg også godt som vokalist. I tillegg tar hun seg av en rekke andre instrumenter som er med på å skape et fint og moderne lydbilde, og jeg synes hun har beveget seg et godt stykke framover siden hennes forrige soloutgivelse. Ikke rart at flere av de beste jazzmusikerne i Sverige inviterer henne med når større prosjekter skal gjøres.
Jan Granlie
Lisen Rylander Löve (tenor saxophone, baritone saxophone, voice, kalimba, pump organ, piano, field recordings, beats, synth, live electronics), Donovan von Martens (electric bass, synth bass, live electronics), Martin Öhman (drums, percussion, live electronics), Allan Löve (electric guitar), Linus Andersson (percussion, noise)
