På skive

LIUDAS MOCKUNAS / ARVYDAS KAZLAUSKAS

«Purvs»
JERSIKA RECORDS, JRD 003

«Purvs» er et landlig samarbeid mellom de to, strålende saksofonistene Liudas Mockūnas og Arvydas Kazlauskas fra Latvia. Selv om de har vært venner lenge, har de aldri spilt sammen før. Og når de først gjør det, lager de like godt et dobbelt-album sammen. Den første innspillingen fant sted i høstens prakt i et lettisk myrområde, den andre i et amfiteater laget av torv, kalt Saulgrieži (sommersolhverv), og laget av den lettlandske kunstneren Janis Gutans-Grass. Dette er to helt spesielle steder å lage plate, og platen er også spesiell i og med at titlene på komposisjonene er skrevet på tre språk – latvisk, litauisk og gammelpreussisk. Det er en symbolsk måte å feire fortiden på og nåtiden til de baltiske statene, i føløge musikerne.

Liudas Mockunas ble født i 1976 i Panevėžys, og siden 2004 har han fungert som lærer ved det lituanske musikk- og teaterakademi. Han har studert og bodd flere år i Danmark, og var student ved Rytmisk Musikkonservatorium. Her møtte han flere danske musikere som han spilte med, blant annet trommeslagerne Stefan Pasborg og Håkon Berre. Men han har også spilt inn plater med musikere som Mikko Innanen, Raymond Strid, Barry Guy, Jaak Sooäär, Jacob Riis, og en rekke musikere fra de baltiske landene.

Arvydas Kazlauskas ble født i 1982, og regnes i dag, sammen med Mockunas, som en av de beste og mest kreative saksofonistene i hjemlandet.

Begge musikerne befinner seg innenfor den «frittgående» delen av jazzen, og på disse to platene, får de mer enn god nok tid til å utforske hverandres spill. Livekonsertene er innspilt den 15. og 16. september 2020, i to steder som ligger et godt stykke ut på landsbygda i Litauen.

Albumet starter med at Liudas spiller med saksofonen dyppet i vann, mens Kazlauskas følger ham på barytonsaks. Denne formen Mockunas spiller saksofon på her, har vi hørt fra han gjøre flere ganger tidligere, blant annet på innspillingen «Hydro» fra 2017. Men når man får han sammen med en annen «frittgående» saksofonist, blir det allikevel annerledes. Og allerede her hører vi at Mockunas sitt spill har endret seg en del siden tiden i København, da han blant annet gjorde duoplaten «Toxikum» med Pasborg. Og det er Mockunas som blir referansepunktet her, siden han er den eneste av de to musikerne jeg har hørt tidligere. Et tilbakeblikk på «Hydro» får man også i starten av den første improvisasjonen på side D, «Strāuwa», hvor de er innom et tema fra den innspillingen, samt at de er innom fragmenter fra «Ghost Saga» i den andre låten på side C i låten «Šmėkla».

Men det er også de eneste gjenkjennbare tegnene jeg klarer å finne i disse 14 musikalske «strekkene». For her er det den tette kommunikasjonen mellom de to som er det essensielle. De to veksler fint om å «føre ordet», og til å være to liveopptak er lyden svært bra.

Det er vanskelig å si noe fornuftig om gangen og fremdriften i disse to konsertene. Begge er opptatt i friluft, noe man kan studere nærmere på de fine på bildene i coveret, og det er tydelig at de to musikerne er blitt inspirert av omgivelsene de opptrer i.

Det er ikke så ofte man får høre slike møter mellom to heftige saksofonister. Men det finnes flere eksempler opp gjennom historien for at slike ting er blitt gjort, så som et duomøte mellom John Coltrane og Sonny Rollins, møter mellom Anthony Braxton og Evan Parker, og, ikke minst, møtet mellom Mats Gustafsson og Colin Stetson, som kanskje er det møtet som kommer nærmest møtet mellom Mockunas og Kazlauskas. Men allikevel har disse to musikerne fra Latvia laget sin helt egen musikk som både er personlig, eksperimentell, fri og utfordrende, samtidig som de, innimellom, spiller nesten i overkant «streit». Men det er kun i korte sekvenser, som for eksempel i den fine «Madla» som avslutter side A på denne samlingen.

Jeg synes Mockunas og Kazlauskas har laget en svært spennende innspilling fra to konserter som de har kalt «The Bog Sessions» og «Live at the Peat Amphitheater». Musikken er gjennomgående kreativ og samspillet og kommunikasjonen mellom de to er utmerket. Og for venner av den «frittgående» jazzen og improvisasjonsmusikken, er dette midt i blinken.

Jan Granlie

Liudas Mockunas (sopraninos, ss, ts, bass-s, keyless overtone s), Arvydas Kazlauskas (ss, as, bs)

Skriv et svar