Magda Mayas er en eksperimentell pianist og komponist som er bosatt i Berlin, og som har brukt de siste 25 årene til å omdefinere pianoets lyd og muligheter. Hun har utviklet et særegent språk som utforsker både instrumentets indre og ytre, ved å bruke forsterkning, preparering og objekter som fungerer som forlengelser av selve pianoet. Med utgangspunkt i tradisjonene med preparerte og indre pianoteknikker har hun skapt en svært personlig og innovativ tilnærming til pianomusikken som utvider pianoets språk.
På Chant får vi de tre komposisjonene/improvisasjonene «Embodied», spilt inn live på SoundOut-festivalen i Canberra, Australia i februar 2025, «Halcyon», innspilt i Berlin i juli 2025, og «Chant», som er innspilt under hennes residentskap på Harrigans Lane CoLab i Øueensland, Australia i juni 2023. Vi hører henne med pianoet i fokus, men hvor hun også legger inn diverse objekter, gitar pick-up og gitarforsterker.
Mayas er en spennende pianist som lager pianomusikk som går fra det meditative, som på «Embodied», som utvikler seg til en lang og vakker historie, som hun «forteller» på en lun, stille og fin måte.
Andresporet, «Halcyon», fortsetter mer i samme spor, men med andre effekter og hjelpemidler. Her møter vi Mayas i et mer sfærisk univers, hvor musikken får en romklang som var den innspilt i et kirkerom. Det blir mer effekter enn rent pianospill, men det hun gjør i det «sfæriske» er ytterst vakkert og spennende, før hun er over i tittelsporet, «Chant» og tilbake på pianoet, men også her med mye romklang. Og dette fungerer svært fint i og med at hun aldri «stresser» ved pianoet. Hun bruker i stedet romklangen som oppstår i pausene som en viktig del av musikken, ved at hun legger ned en akkord og lar den vare «helt ut» før hun legger neste.
Og på disse lange akkordnedleggingene, legger hun inn improvisasjoner som gjør det hele til en fin helhet. Her opererer hun ikke med verdens beste piano. Jeg forestiller meg et med lysestaker og utskjæringer og som har stått i en stue i «tusen år». For pianolyden er ikke slik pertentlige pianostemmere vil ha den, men det synes jeg Mayas utnytter til sin og musikkens fordel.
Magda Mayas er, utvilsomt, en spennende utøver som har sitt eget språk, men hvor vi kan gjenkjenne flere av nåtidens mer frie pianister. Jeg har hørt henne på konsert hvor hun har samarbeidet med, blant andre, den danske saksofonisten Lotte Anker, og hun er, i disse tilfellene, en lyttende pianist som tilpasser seg omgivelsene, men hvor hun også bidrar med særpreg. Hun lager musikk som fengsler, hvor lytteren blir opptatt av de små endringene i spillet, og hennes fine behandling av pianoet. Det er som om hun lager improvisasjoner etter hvilken tilstand det er på pianoet, omtrent som om hun omfavner en gammel, god venn, og samtaler i gode og vennlige former.
En ytterst vennligsinnet, fin og spennende utgivelse!
Jan Granlie
Magda Matas (piano, objects, guitar pick up, guitar amplifier)
